Utslippet av den forurensende klimagassen karbondioksid (CO2) i de 28 EU-landene falt med 1,3 prosent i 2012. Men det var ikke en omlegging til mer bruk av «grønnere» og klimavennlig energi som reduserte CO2-utslippene.
Lav vekst, mindre utslipp
Det var lavere økonomisk vekst og gjeldskrisen i flere av eurolandene som førte til mindre produksjon i industrien og andre deler av næringslivet, og dermed mindre energiforbruk.
CO2-utslippene i Tyskland økte med 1,8 prosent og CO2-utslippene fra den voksende bruken av kullkraft økte med 4,2 prosent, ifølge tall fra CICERO Senter for klimaforskning.
Energiewende gir høyere strømregninger
Tyskland har fremstått som et foregangsland i EU i omleggingen til en mer klimavennlig — «grønnere» - energipolitikk.
Etter atomkraftulykken ved Fukushima-kraftverket i Japan i 2011 bestemte den tyske regjeringen å fase ut kjernekraften innen 2022. I stedet ble det vedtatt en storstilt utbygging av sterkt subsidierte fornybare energikilder som vindkraft, solenergi og vannkraft.
Denne politikken, som kalles Energiewende , har så langt ført til at Tyskland har Europas høyeste strømpriser - og høyere utslipp av klimagassen CO2. Kommentar:
Kan strømkabler redde klimaet?
Brunkullet på fremmarsj
Strøm produsert fra klimavennlige atomkraftverk er blitt erstattet av strøm fra kraftverk som bruker det sterkt forurensende brunkullet som råstoff.
Forbruket av brunkull i tysk energiproduksjon økte fra 22,7 prosent i 2010 til 25,6 prosent i 2012.
— Den raske utfasingen av kjernekraftproduksjonen har ført til et voksende tilbakefall til brunkull, sier energipolitisk talsmann i regjeringspartiet CDU, Thomas Bareiss, til den amerikanske avisen The Washington Post.
Planene om å bygge flere nye kullkraftverk er lagt frem etter beslutningen om å avvikle atomkraften.
Resultatet av Energiewende så langt har ført til at tyske forbrukere betaler Europas høyeste strømpriser. CO2-utslippene er ikke redusert.
Polen satser på mer kull
Polen, som er den økonomiske stormakten blant de tidligere øst- og sentraleuropeiske kommuniststatene som ble med i EU fra 2004, er EUs mest kullavhengige nasjon, ifølge CICERO.
Kull utgjør nesten 90 prosent av strømproduksjonen og halvparten av CO2-utslippene i Polen, ifølge professor Jon Birger Skjærseth ved Fridtjof Nansens Institutt.
Store kullkraftverk fra sovjettiden skal avvikles, men Polen har ingen planer om å erstatte disse med alternativ energi.
— Planen er å bygge nye og mer effektive verk for å opprettholde produksjonen. Det største energiselskapet i Polen - PGE - skal ferdigstille to nye kullkraftverk og erstatte ett gammelt frem mot 2020. PGE har også fått konsesjon til en ny brunkullgruve, som det kan ta opptil 20 år å utvikle, skrev Skjærseth i Dagens Næringsliv tidligere i år.