— Vi har hatt en stor bølge med mer fornybar kraft inn i markedet. Denne nye kraften er subsidiert. Mengden fornybar kraft er blitt veldig stor, og det tror jeg har overrasket mange.

Norske Stein Dale sitter midt i kraftmarkedet i Europas økonomiske supermakt Tyskland. Han er direktør for strategi og internasjonale markeder i det tyske energiselskapet E.on. Med en omsetning på rundt 1000 milliarder kroner og 35 millioner kunder er dette ett av Europas største selskaper.

I slutten av forrige uke hadde store deler av norsk kraftnæring flyttet seg til Berlin og The Ritz-Carlton Hotel.NæringsorganisasjonenEnergi Norge arrangerte sitt Vinterseminar i en vårsol som sikkert bidro til å holde hotellets tunge lysekroner i gang.

Dale var en av dem som sto på talerstolen.

Mer kull

Himmelen er likevel ikke skyfri i Tyskland. Produksjonen av kullkraft øker også.

— Tyskland fyrer opp kullkraftverkene igjen fordi de er mest lønnsomme. Forventningen var at CO2-prisen skulle gjøre gasskraft og fornybar energi mer lønnsom. Men CO2-prisen har kollapset, og ligger nå rundt 5 euro pr. tonn utslipp, sier Dale.

Les også:

Mye som skjer

Ifølge den britiske ukeavisen The Economist har Tyskland brukt rundt 60 milliarder euro (500 milliarder kroner) for å subsidiere ny ren kraft. Det har snudd opp ned på mye:

  • Ny ren kraft har flommet inn i markedet med forkjørsrett i kraftnettet.

  • Kraften er egentlig ulønnsom å lage, så forbrukerne betaler store beløp med nye avgifter på strømregningen. Strøm er blitt svært dyr for folk flest. Industrien slipper.

  • De gamle produsentene oppnår mye lavere priser på grunna av all den nye, subsidierte kraften. Økonomien i de store tyske kraftselskapene er kraftig svekket.

  • Forholdet mellom kullpriser og gasspriser er slik at tyskerne fyrer opp kullkraftverkene og stenger relativt rene gasskraftverk. Noen av dem er topp moderne.

  • Lav pris for å slippe ut klimagasser gjør at kullkraften slipper billig. Utslippene av klimagasser steg 4 prosent i fjor.

Snur energibruken

Energiewende erbegrepet alle bruker om den tyske omleggingen. Dale har fulgt dette på nært hold.

— Det har vært vellykket i form av andelen ny fornybar kraft man har fått inn. At utslippene skulle øke var ikke tilsiktet. At tysk økonomi skulle bli mer konkurransedyktig med mer fornybar strøm har man heller ikke oppnådd, sier han.

Tyskland er et industriland. Klima og økonomi kan komme i konflikt. Dale tipper at CO2-prisen kanskje må opp over 60 euro pr. tonn for å få til skiftet over til ren kraft.

— Den kostnaden tror jeg ikke politikerne vil ønske å sende til husholdninger og bedrifter, sier han.

Les også:

Ingen styrer vinden

Den rene fornybare kraften utgjør nå 20–25 prosent av årsproduksjonen i Tyskland. Det gjør at mer av samlet produksjon er ute av kontroll fordi ingen rår med solen og vindene.

Med forkjørsrett inn i kraftnettet svinger strømproduksjonen i utgangspunktet opp og ned med været mye mer enn før. Men det bryr ikke forbrukerne seg om. De koker like mye kaffe på en vindstille, overskyet dag.

Må ha beredskap

De som passer på at etterspørselen blir motsvart av nok produksjon har derfor fått en vanskeligere jobb enn før. De må ha annen produksjon i reserve når det er vindstille og solen er skjult bak tykke skylag.

— All denne nye kraften inn i markedet har gjort at det er behov for betydelig mengde reservekapasitet, men denne er ikke tilstrekkelig lønnsom. Dette har ført til stress inn i kraftsystemet for å sikre at det til enhver tid er nok strøm inn i nettet for å møte etterspørselen, sier Dale.

På konferansen i Berlin var derfor organiseringen av slik beredskap et stort tema. Det er dyrt å ha dobbelt opp i kraftproduksjonen for å klare seg en vindstille dag.

— Tyskland må bære kostnadene av nesten to kraftsystemer, sier Dale.