Les også:

Leverandører av det tyskerne kaller økostrøm – elektrisitet fra fornybare kilder – har opplevd voldsom tilstrømning av nye kunder den siste måneden.

Stemningen i Tyskland er overtydelig: Etter Fukushima vil folk ikke ha atomkraft.

Tyske politikere har da også latt katastrofen i Japan få store konsekvenser: En total omlegging av tysk energipolitikk.

Nå vil de avvikle all kjernekraft, jo før jo heller. Og som det gigantiske markedet Tyskland er, har det konsekvenser langt utover landets grenser.

Vindkraft

I første omgang ble seks atomkraftverk stengt for tre måneder. I det lange løp er planen å erstatte den forhatte atomkraften med alternative energikilder, i tillegg til økt energieffektivisering. Forbundskansler Angela Merkel starter i vår et spesielt utbyggingsprogram for vindkraft til 40 milliarder kroner.

Lagringsproblemene er ikke løst, i tillegg er ikke infrastrukturen godt nok utbygd til å transportere vindkraft fra nord til sør, og solenergi den andre veien.

Derfor er andre alternativer mer realistiske på kort sikt, om enn politisk kontroversielt. For eksempel økt import av strøm fra atomkraftverk i Frankrike og Tsjekkia. Eller mer kullkraft, med de utfordringer større utslipp av klimagassen karbondioksid (CO{-2}) medfører.

Helomvending

Merkels helomvending provoserer de fire store atomkonsernene RWE, E. ON (der norske Statkraft eier 4,3 prosent av aksjene), EnBW og statlige svenske Vattenfall.

RWE har gått til rettssak fordi de mener at beslutningen om midlertidig å stenge virksomheten ved seks kraftverk er lovstridig og påfører dem store tap.

I tillegg forsøker konsernene å presse regjeringen ved å holde tilbake den såkalte brennelementskatten, en spesiell skatt som ble pålagt atomkonsernene i høst som gjenytelse for at kraftverkenes levetid ble forlenget. Skatten skal brukes til å utvikle fornybar energi. I år dreier det som om rundt 300 millioner euro (2,4 milliarder kroner).

Mest pikant er situasjonen for EnBW. Den tidligere så atomvennlige delstaten Baden-Württemberg kontrollerer konsernet, men nylig gjorde miljøpartiet De grønne et brakvalg der. Nå er den nye delstatspresidenten ivrig atomkraftmotstander.

Atomfritt Siemens?

Ifølge avisen Süddeutsche Zeitung blir de fire store atomkonsernene stadig mer isolert. Ikke bare har de fleste av deres tidligere venner i politikken vendt dem ryggen, men også kolleger i energibransjen mener tiden er ute for kjernekraften.

Die Welt skriver for eksempel at Siemens har solgt seg ut av det fransk atomkonsernet Areva, og vurderer å trekke seg ut av planlagte prosjekter med russiske Rosatom.

For bare to år siden snakket Siemens-sjefen Peter Löscher entusiastisk om hvordan det kunne bygges 400 nye atomkraftverk på verdensbasis før 2030. Nå spekulerer avisen på om den nye strategien er å bli et «atomfritt» konsern.

I EU har vel halvparten av landene kjernekraft, og ingen andre har trukket slike slutninger av Fukushima som Tyskland.

Energiparadiset Norge

For atomredde tyskerne er Norge et energiparadis, med sin rene og rimelige vannkraft.

Et prosjekt som nå ser en gyllen mulighet er NorGer, et norsk-sveitsisk selskap som vil legge en sjøkabel fra Norge til Tyskland.

Entusiasmen for ren norsk energi viser seg blant annet i en Facebook-gruppe som samlet 38.000 tilhengere for å få Forbundsdagen til at vedta sjøkabel i mars, et vedtak det ikke ble noe av.

NorGers idé er å få til en utveksling av norsk vannkraft og tysk vindkraft. Sjøkabelen skal være stor nok til å frakte en samlet mengde strøm tilsvarende produksjonen ved ett atomkraftverk.

Hovedproblemet med vindkraft er at produksjonen er ujevn, og at det ikke finnes gode lagringsmuligheter. Men ved å bruke overflødig tysk vindkraft til å pumpe norsk vann opp i magasinene for lagring, kan vannet slippes ut når det er lite vind, og alle får strøm hver dag.

God forretning

Nyhetsmagasinet Der Spiegel har gitt NorGer bred omtale. Statnett eier halve selskapet. Statnett eier også Nord. LINK – et annet sjøkabelprosjekt mellom de to landene.

— De resolutte tyskerne protesterer mot strømtraseer, vindmøller og til og med mot jernbaneprosjekter, men når det kommer til norsk strøm blir de tamme, skriver Der Spiegel, som konkluderer med at det ser lyst ut for NorGer – og med det for norsk inntjening: Subsidiert tysk vindkraft fraktes til Norge, lagres og kjøpes dyrere tilbake.