Skolene som er tatt ut i streik slipper å betale lønn til lærerne sine. Dermed sparer skoleeierne penger hver eneste dag streiken fortsetter.

Lønnsutgiftene til de 5500 lærerne som har streiket siden mandag 11. august er ca. 125 millioner kroner (se faktaboks).

Dette er fordelt på 132 skoler.

Trappes opp

Om ikke partene greier å bli enige raskt, trappes streiken opp fra torsdag på 69 skoler til, når 2200 nye lærere går i streik. Dermed blir de daglige besparelsene på kommunene på over 20 millioner kroner hver dag.

Les også:

Lærerne som er tatt ut i streik får sin "lønn" fra fagforeningene. Utdanningsforbundet har vedtatt at ingen skal tape på streiken. De har en streikekasse på over 700 millioner kroner.

Men alle medlemmene kan regne med ekstrakontingent dersom streiken blir langvarig.

Kan miste etterbetaling

De tre små forbundene i skolesektoren sa nei til meglingsmannens skisse allerede da meglingen ble avsluttet i mai. Utdanningsforbundet sendte forslaget ut på uravstemning og fikk nei.

Alle andre kommunalt ansatte har fått etterbetalt lønnstilleggene fra 1. mai. Det er ikke noen selvfølge at lærerne får det samme.

Forhandlingstema

I prinsippet skal lønnstilleggene gjelde fra den dagen streiken blir avblåst og det er en ny, gyldig tariffavtale. Det kan bli svært dyrt for alle landets lærere.

De risikerer å gå glipp av fire måneders lønnstillegg. For en lektor som får et lønnshopp på 25.000 kroner i året kan det bli snakk om 8000 kroner dersom streiken varer ut måneden.

Les også:

Men dette er et forhandlingstema. Lærerorganisasjonene vil garantert forsøke å presse arbeidsgiverorganisasjonen KS til å betale lønnsveksten fra 1. mai. Det kan være nødvendig for å sukre pillen og få ja i en ny uravstemning.