1. Hvordan er lærernes arbeidstid i dag?

Lærerne har samme årlige arbeidstid som de fleste andre, men skiller seg ut ved at de jobber 43,25 timer i uken i 39 uker. Dagens avtale innebærer at lærerne skal være på skolen 1200–1300 timer i året, av totalt 1687,5 timer. Resten av tiden kan de disponere som de vil, for eksempel å legge rettearbeid til kvelden.

2. Hvorfor er det så viktig for kommunene å endre arbeidstidsavtalen?

Arbeidsgivernes tanke er at lærerkollegiene må utvikles til å bli sterkere faglige miljøer der for eksempel yngre lærere får rettledning fra mer erfarne kolleger. Noen rektorer føler også behov for å ha bedre kontroll med arbeidsdagen, at de kommer på felles møter og deltar i utviklingen av skolen.

3. Hvorfor stritter lærerne imot?

Utdanningsforbundets ledelse anbefalte meglingsforslaget. Men de feilberegnet medlemmene og fikk 73 prosent mot seg i uravstemningen. Mange lærere føler seg mistenkeliggjort av både KS, skoleeierne og rektorene. For andre er friheten de har i dag viktig når de forsøker å få familielivet til å henge sammen. Mange er frustrert over stadig nye oppgaver, mer testing, rapportering og byråkrati som de mener går ut over tiden med elevene.

4. Står KS fast på at lærerne skal være 7,5 timer på skolen hver dag?

De 7,5 timene er blitt et symbol. I utgangspunktet la meglingsforslaget opp til at man skal avtale nye arbeidstidsregler i hver enkelt kommune. Der man ikke ble enige skulle lærerne være på skolen 7,5 timer. KS var tidlig ute og sa at de ikke tviholdt på dette tallet. Men de ønsker fortsatt økt tilstedeværelse.

5. Hittil har barneskolen vært nesten skjermet fra streiken. Kan flere lærere bli tatt ut?

I dag trappes streiken opp med 2200 nye lærere, også noen fra barneskolen. Utdanningsforbundet står fritt til å velge hvilke skoler de tar ut i eventuelle nye opptrappinger av streiken.

6. Hvorfor streiker ikke lærerne i Oslo?

Oslo er landets eneste kommune som forhandler med de ansatte på egen hånd, ikke ved hjelp av KS. Mens Utdanningsforbundet led nederlag i KS-området, ble det flertall i Oslo. Oslo har en arbeidstidsavtale som minner om det KS ønsker. Men det skal avtales på hver enkelt skole, og dersom partene ikke blir enige kan de bringe tvisten opp på kommunalt nivå. I år avtalte partene å gjennomføre to forskjellige forsøk på tilsammen 40 skoler.

7. Hvorfor kan ikke partene nasjonalt kopiere avtalen fra Oslo og komme til enighet?

Tillitsforholdet mellom Utdanningsforbundet og KS er dårlig. Strukturen med 427 kommuner og 18 fylker som skoleeiere gjør det mye vanskeligere å enes om felles løsninger. Utdanningsforbundets ledelse fikk en kraftig smell fra medlemmene og må være 100 prosent sikre på at et nytt resultat får flertall. KS har et klart oppdrag fra kommunene som ønsker nye arbeidstidsregler.

8. Hva skjer om KS og lærerne ikke greier å bli enige?

Regjeringen kan bruke tvungen lønnsnemnd, det vil si at det vedtas en lov som forbyr streiken. Da skal en nemnd der partene møter nøytrale nemndmedlemmer utforme en ny tariffavtale. Det er lettere når striden står om kroner enn om arbeidstid. Tvungen lønnsnemnd kan i prinsippet bare brukes der liv, helse eller vitale samfunnsinteresser står på spill.