Både fast ansatte og vikarer skal få innbetalt pensjon fra dag én. Men varer vikariatet i mindre enn ett år, beholder arbeidsgiver pengene.

Slik er ordningen i den private delen av arbeidslivet. I offentlig sektor må du jobbe enda lenger før arbeidsgiverens innbetalinger til din tjenestepensjon kommer i gang.

— Jeg har fått høre at jeg er som en potet som kan brukes overalt, og til alt. Jeg liker min siste arbeidsgiver og håper på fast jobb en dag. Men jeg har også sett at vikaren er den første som rammes når arbeidsgivernes budsjetter forandrer seg. Du blir ikke kvitt utryggheten når du føler deg som salderingsposten på jobben.

Det sier Ingvill Sørensen, en av dem som har opplevd at vikarer i praksis står langt bak i køen i arbeidslivet.

Midlertidig ansatte får en viktigere rolle i arbeidsmarkedet, med mer fleksibilitet og en oppmykning av strenge regler. Men midlertidig ansatte stiller ofte langt bak de fast ansatte arbeidstagerne i køen når rettigheter og goder skal fordeles. Det krever at man følger med på vikarenes rettigheter og roller i arbeidslivet, mener arbeidslivsforsker Kristine Nergaard (se nederst i saken).

Et eksempel: Prinsippet om at din pensjonsopptjening kommer i gang fra dag én, gjelder uansett om du er fast ansatt eller vikar.

Les også:

Likhet i teori, ulikhet i praksis

Men det er i teorien:

Jobber du kortere enn ett år for en arbeidsgiver i privat sektor, bidrar årsinntekten din riktignok til folketrygden, men innbetalingen til din konto for tjenestepensjonen faller bort.

I offentlig sektor er grensen enda høyere for midlertidig ansatte som går på korte kontrakter. I Arbeidsdepartementet bekrefter man at innen offentlig sektor (stat, kommune, fylke) må flere kortvarige arbeidsforhold sammen overstige 3 år for å kunne gi opptjening til fremtidig alderspensjon.

— Jeg vet ikke om mitt vikariat har vart lenge nok til at innbetalingene til tjenestepensjonsordningen for meg kom i gang, sier Sørensen.

- Hva har du fått vite om opptjeningen til pensjonen din?

— Jeg har ikke hørt noe om det, ut over at bemanningsbyrået som er min arbeidsgiver ville betale inn i henhold til lover og regler som jeg ikke kjenner. Det overrasker meg ikke hvis vikarer kommer dårlig ut også her, mener Sørensen.

Allerede i 2006 ble lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) iverksatt i norsk arbeidsliv. Den skal sikre at arbeidstagere er sikret en beskjeden tjenestepensjon. Ordningen gjelder likevel ikke korttidsvikarer.

Ingen plan om endring

Arbeidsdepartementet henviste til Finansdepartementet, som har ansvaret for oppfølgingen av lov om foretakspensjon. Statssekretær Jon Gunnar Pedersen minner om at alle arbeidsgivere (inkludert vikarbyråer) har plikt til å etablere tjenestepensjonsordning for sine ansatte i tråd med OTP-lovens minstekrav.

En arbeidstager som slutter i virksomheten, har som hovedregel rett til den pensjonen de har ved fratredelse.

Tjenestetiden ved fratredelse skal være minst 12 måneder, tilføyer statssekretæren.

- Vil dere åpne for å se på denne ordningen og justere den, slik at flere korttidsvikarer også får godskrevet pensjonsinnbetalinger?

— Vi har ingen umiddelbare planer om det, sier Pedersen.

— Det virker fortsatt uforholdsmessig kostnadskrevende å forvalte og administrere slike relativt beskjedne rettigheter. I noen tilfelle vil det for eksempel koste mer å forvalte pensjonsmidlene enn det pensjonsmidlene faktisk utgjør, sier Pedersen.

Les også:

Erkjenner ulempe

Han minner om at det faktisk også er et minstekrav til beløpene for å få utstedt en såkalt fripolise.

— Hva sier dere til vikarer som opplever denne innskrenkningen som urettferdig?

— Det er både ulemper og fordeler knyttet til det å være vikar. Dette er en ulempe. Vikarer og selvstendig næringsdrivende må være forberedt på å ta et større selvstendig ansvar for oppsparing til sine egne tilleggspensjoner, sier Pedersen.

Etterlyser justeringer

Grensene for innbetaling av pensjon bør vurderes på ny, mener jobbekspert og HR-direktør Thor Simonsen i Manpower.

Simonsen mener at behovet for en minstegrense fortsatt er der.

— Det blir små beløp, og det kan bli mange fripoliser. Men etter hvert som dataalderen skrider fremover, kan utfordringene enklere håndteres maskinelt enn for noen år siden, skulle jeg tro. Og det vil oppleves som mer rettferdig hvis minstegrensene på henholdsvis ett og tre år blir nedjustert. Dessuten virker det som mange argumenterer med et mer fleksibelt arbeidsliv der også midlertidig arbeidskraft spiller en viktig rolle, sier Simonsen.

- Sårbare arbeidstagere

Forsker Kristine Nergaard ved forskningsstiftelsen Fafo sier at vikarer er en svært uensartet gruppe. Hun er mest bekymret for de vikarene som går lenge i midlertidige jobber.

— En del i denne gruppen vil gjerne ha faste jobber, men får det ikke. De sliter med å få fotfeste i arbeidsmarkedet og er sårbare arbeidstagere, sier Nergaard.

Arbeidslivsforskeren understreker at hun ikke er ekspert på pensjon.

— Men jeg ser jo at man bør følge med på vikarenes situasjon. Vikarene er en viktig ressurs for å bygge opp om de gode ordningene for permisjon og sykefravær som mange fast ansatte arbeidstagere tar som en selvfølge – som ved svangerskap, utdanning, forlenget permisjon uten lønn for småbarnsforeldre eller folk som kan bli syke uten å få sparken, mener Fafo-forskeren.

— Det bekymringsfulle er hvis vi får flere arbeidstagere som forblir vikarer eller midlertidig ansatte over lengre tid, f.eks. ved at et vikariat avløser et annet. Da taper de både innbetaling av tjenestepensjon, kanskje andre rettigheter og stiller ofte bakerst i køen når virksomheten skal bygge opp medarbeidernes kompetanse. Og de er de første som må gå hvis virksomheten skal bemanne ned, sier Nergaard.

Skeptisk

Vikar Sørensen har liten tro på en bedring når det gjelder hverken pensjon eller andre sider ved vikarenes virksomhet i arbeidslivet.

- Vi blir vel utsatt for en viss «bruk og kast»-mentalitet, sier Sørensen.