Alle som kjenner det minste til hvordan forretningslivet i Usbekistan fungerer, vet at det ikke er mulig å selge så mye som en kopp kaffe i den tidligere sovjetrepublikken på lovlig vis.

På Transparency Internationals korrupsjonsindeks rangerer landet som nummer 168 av 177. Bare dét burde ha fått alle varsellamper til å lyse.

Koker fanger

Telenor var fra begynnelsen av klar over utfordringene ved å etablere seg i Usbekistan.

Da investeringen ble kritisert i mediene i fjor, uttalte Telenor-talsmann Dag Melgaard til NRK: «Det er en utfordring helt åpenbart ved å gå inn i et slikt land. Det er en utfordring på flere plan både når det gjelder menneskerettigheter og et regime som er ganske totalitært.»

Å si at Usbekistan er «ganske totalitært» er som å si at det gjør «ganske vondt» å kokes levende. Koking av fanger er for øvrig bare én av tortur— og drapsmetodene det eksepsjonelt brutale regimet har gjort seg skyldig i.

I førersetet sitter den 76 år gamle ingeniøren Islam Karimov, som ble plassert på tronen av daværende Sovjet-leder Mikhail Gorbatsjov i 1989. Siden har han styrt landet med jernhånd.

Med stor kløkt har Karimov brukt frykten for etnisk vold, islamistiske ekstremister og de urolige nabolandene som unnskyldning for å bevare et autoritært styresett. Stabilitet er førsteprioritet. Alt annet, som demokrati, menneskerettigheter og økonomisk utvikling kommer i annen rekke.

Diktatorisk planøkonomi

Landet driver fremdeles med en form for planøkonomi, og hvert år blir hundretusener av studenter, lærere og offentlig ansatte kommandert til å plukke bomull i ukevis, uten betaling.

For å få ned befolkningsveksten har fødselsleger i en del regioner fått ordre om å sterilisere et visst antall kvinner pr. måned. Kvinnene møter opp for å få gjennomført keisersnitt og forlater sykehuset uten å vite at de ikke kan få flere barn.

Fanger tortureres og voldtas rutinemessig for å oppnå tilståelser. En foretrukken torturmetode er å plassere en gassmaske over den mistenktes ansikt og stenge for ventilene.

Rettssikkerheten er en vits. Over 99 prosent av alle saker som kommer opp for domstolene, ender med domfellelse.

I 2005 ble landet internasjonal paria etter at myndighetene beordret massakre på flere hundre fredelige demonstranter i byen Andijan.

På grunn av den sentrale beliggenheten er imidlertid Usbekistan inne i varmen igjen, hos USA, som behøver venner i området for å få forflyttet utstyr hjem fra Afghanistan – og åpenbart også hos Telenor.

Les også:

Ingen frie medier

Da jeg selv besøkte Usbekistan i fjor for å gjøre research til min bok Sovjetistan , måtte jeg lyve til grensevaktene og si at jeg var student.

Ingen utenlandske journalister slipper inn i landet, som er rangert som nr. 166 av 180 på pressefrihetsindeksen til den internasjonale journalistorganisasjonen Reporters Without Borders – to plasser bak Saudi-Arabia.

Det finnes ingen frie medier i Usbekistan, og de få lokale menneskerettighetsaktivistene og regimekritiske journalistene må arbeide i skjul, med risiko for eget liv.

Alle teleselskaper som ønsker innpass på det usbekiske markedet, må samarbeide tett med de brutale sikkerhetstjenestene i landet og gi dem full tilgang til kundenes datatrafikk.

Ingen av usbekene jeg møtte på reisen våget å si noe kritisk om Islam Karimov, landets diktator. Folk bleknet bare jeg nevnte navnet hans.

Datteren hans, Gulnara Karimova, som eksperter lenge trodde ville overta presidentembetet etter sin far, snakket folk derimot mer enn gjerne om. «Hun eier hele Usbekistan», murret de typisk. «Hun går over lik for å få det hun vil ha.»

Styrtrik diktatordatter

Frem til i fjor var Gulnara Karimova Usbekistans desidert rikeste kvinne. Hun eide alt fra gasskraftverk til moteforretninger.

42-åringens CV er ellers imponerende: Diktatordatteren kan skilte med en doktorgrad fra «Tasjkents Universitet for verdensøkonomi og diplomati», hun har vært ambassadør til Spania og Usbekistans FN-utsending i Genève.

I tillegg har hun gjort iherdige forsøk på å slå gjennom internasjonalt som motedesigner under kunstnernavnet Guli, og som popstjerne under kunstnernavnet Googoosha, som var farens kjælenavn på henne som liten.

I 2012 ble hennes første album lansert med brask og bram i USA, Europa og Usbekistan, og sangene hennes ble spilt dag og natt – i alle fall på usbekisk radio.

I fjor innledet Sveits, Nederland og USA etterforskning av Karimovas finansielle krumspring. Sveitsiske myndigheter har så langt i saken frosset verdier for over 5,7 milliarder kroner, noe som er sveitsisk rekord. Omtrent samtidig forsvant sangene hennes fra eteren i hjemlandet.

Hun har nå sittet i husarrest i Tasjkent siden februar. Antagelig gikk Googoosha for langt, selv for sin aldrende pappa, og ikke minst for kretsen rundt ham.

Korrupsjonsskandale

Etterforskningen av diktatordatterens forretningsmetoder har også avdekket den største korrupsjonsskandalen i Sveriges historie.

TeliaSonera skal ha betalt 2,3 milliarder svenske kroner til et postboksfirma ved navn Takilant Limited, registrert på Gibraltar, for å få innpass på 3G-nettet i Usbekistan. Takilant var eid av 25 år gamle Gayane Avakyan, en av Gulnara Karimovas personlige assistenter.

De svenske etterforskerne har nå avdekket at Vimpelcom benyttet nøyaktig samme fremgangsmåte for å komme seg inn på det usbekiske 3G-nettet. I 2007 og 2011 ble det overført til sammen over 600 millioner dollar fra Vimpelcom til Gulnara Karimovas assistent på Gibraltar.

Vimpelcom er Russlands nest største teleoperatør og har på verdensbasis over 220 millioner abonnenter. De siste årene har selskapet etablert seg som den største teleoperatøren i Usbekistan med over ti millioner brukere.

Telenor eier 33 prosent av aksjene i Vimpelcom og har hele 43 prosent av stemmene i styret. Den tidligere Telenor-direktøren Jo Lunder har vært administrerende direktør i Vimpelcom siden 2011, og i tillegg sitter fire Telenor-topper i Vimpelcoms styre.

Telenor hevder at de ikke visste om overføringene til postboksselskapet Takilant, men nekter samtidig å gi innsyn i styreprotokollene. Det får mine varsellamper til å lyse.

Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler.

Les også:

Nyhetssak:

Nyhetssak: