Telenor har valgt å gå inn i mange av verdens aller mest korrupte stater for å selge sine teletjenester.
Korrupsjonsindeksten til Transparency International går fra 0 (svært korrupt) til 100 (helt rent). Danmark og New Zealand ligger øverst med en score på 91, mens Somalia og Nord-Korea ligger på sisteplass med 8 poeng.
Rundt 50 land i verden har en score på under 30 poeng. Telenor og Vimpelcom, som selskapet eier deler av, er inne i 11 av dem.
Usbekistan er det mest korrupte av disse landene med en score på bare 17, og ifølge indeksen er dette verdens åttende mest korrupte land. Også Myanmar, hvor Telenor nå bygger opp virksomhet, regnes som svært korrupt (21 poeng).
Mæland: Skal ikke holde seg unna slike land
— Telenor, Kongsberggruppen og andre norske statseide selskaper skal ikke holde seg unna slike land. Tvert imot, deres tilstedeværelse bidrar til å utvikle de lovlige styreformene i disse landene, sier næringsminister Monica Mæland (H) til Aftenposten.
- Men hva da når man får slike saker som dette?
— Telenor innrømmer jo til meg at det er et dilemma å gå inn i slike land og er tydelige på at man kan risikere å måtte trekke seg ut hvis man ikke kan stå for det som skjer. Men mitt inntrykk er at Telenor følger boken og er veldig opptatt av å gjøre ting riktig i disse landene, sier Mæland.
I møte med pressen ble Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas onsdag spurt om han kunne garantere at det ikke forekommer korrupsjon i de åtte tidligere sovjetstatene hvor Vimpelcom og Telenor har aktivitet.
— Jeg kommer aldri til å gi en slik garanti, for det vet jeg ikke. Men Telenor har nulltoleranse for korrupsjon, svarte Baksaas.
Forsker: Vi sliter med å være helt stuerene selv
— Risikoen ved å bevege seg inn i de halvføydale statene på kartet, er at deres forretningskultur ofte byter med våre normer og regler, sier professor Atle Midttun ved Handelshøyskolen BI.
Han mener at Telenor og andre selskaper lever i skjæringspunktet mellom moderne demokratier i sine hjemlige omgivelser og føydale strukturer i landene som representerer nye og lukrative markeder.
- I vår del av verden har vi forsøkt å gjøre beslutningene mer transparente, men sliter fortsatt med å være helt stuerene selv. Se på finansskandalene rundt manipulasjonene av LIBOR-renten i London og valutamarkedet, eller se på omfanget av skatteunndragelser gjennom skatteparadisene, sier Midttun.
— Og så beveger våre selskaper seg inn i markeder der statene er halvføydale, og der den føydale etiketten fortsatt lever i beste velgående. Telenors datterselskap Vimpelcom har tilsynelatende bidratt til oppkjøp av et slott i gave til datteren av Usbekistans president. Slikt gjorde man i Europa for noen hundre år siden, men vi har sluttet med det og betaler i stedet lisenspenger til statskassen, sier Midttun.
— Et korrupsjonsmessig minefelt
Midttun er tilknyttet institutt for innovasjon og økonomisk organisering og har jobbet mye med såkalt «corporate social responsibilty», næringslivets samfunnsansvar.
- Bør selskaper som Telenor eller Statoil holde seg unna landene som ligger lavt på de internasjonale korrupsjonsrangeringene?
— Man beveger seg inn i et korrupsjonsmessig minefelt. Vi står overfor et dilemma av dimensjoner, sier Midttun.
— For det første er fremvoksende økonomier et meget interessant satsingsområde for næringslivet, og norske selskaper kan vanskelig melde seg ut av denne arenaen uten at det medfører store tap både for bedrifter og samfunnet. For det andre vil et kommersielt engasjement kunne være en viktig bro for økonomisk modernisering – herunder også styringsmessig, hevder Midttun.
Mange norske selskaper involvert i korrupsjonssaker
Dette er åpenbart en vanskelig balansegang også for norske selskaper. Eksemplene på gråsoner og ulovlige episoder er etter hvert mange.
— Vi har tidligere hatt saker som berører mange av de store norske selskapene i utlandet. Se på Telenor selv i India, Statoil i Iran, Yara-saken som ikke er avsluttet og Norsk Hydros historie. Det hele minner meg om dopingens rolle i toppidrettens verden. Det er vanskelig å få has på slikt, sier Midttun.
- Hvor langt strekker ansvaret seg for et norsk selskap?
— Jeg er ikke jurist, men har vanskelig for å tenke meg at Telenor kan fraskrive seg ansvaret for hva som skjer i Vimpelcom. Telenor har tross alt en så dominerende posisjon i Vimpelcom at det faller på sin egen urimelighet.
- Hvordan skal man komme korrupsjonen bedre til livs i land som på kartet, der korrupsjonen trolig lever i beste velgående?
— Næringslivet og myndigheter må tenke nytt, tror jeg. Kanskje må man få bedre mekanismer i det internasjonale handelssamkvemmet for å brette ut en lyssky praksis, slik at befolkningen i det berørte landet blir klar over hva som skjer, sier Midttun.
Økokrim inn i Vimpelcom-saken
Baksaas: Jeg skjønner at spørsmål stilles