Telenors styreleder Svein Aaser er kalt inn til et møte i Næringsdepartementet onsdag, får NTB opplyst.

— Det er først og fremst VimpelComs styre og ledelse som har ansvar for spørsmålene som er reist i denne saken. Som en betydelig minoritetsaksjonær i VimpelCom har Telenor en rolle i å kommunisere forventninger om å etterleve regelverk og å håndtere samfunnsansvar, sier Monica Mæland.

Flere medier har avslørt at VimpelCom etter alt å dømme har gjort omstridte utbetalinger til selskaper i blant annet Gibraltar som et ledd i forberedelsene til å få mobillisenser i Usbekistan.

Transaksjonene er under etterforskning i blant annet Nederland og Sveits og har vært omtalt i blant annet Klassekampen og Dagens Næringsliv.

Avventer etterforskning

Mæland understreker at departementet avventer resultatet av etterforskningen i saken.

— Som for andre selskaper forventer jeg at Telenor har retningslinjer og systemer for å hindre korrupsjon, og for å håndtere mulige lovbrudd eller tvilstilfeller. Jeg forventer også at selskapene gjennomfører aktsomme og grundige vurderinger når det gjelder problemstillinger knyttet til korrupsjon. Vi følger dette opp i eierdialogen med selskapet, sier næringsminister Mæland.

Baksaas møter også

Ifølge E24 møter også Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas sammen med styreleder Aaser.

— Næringsministeren vil få en orientering fra ledelsen rundt denne saken, sier Aaser.

Han tviler han på at det kommer fram noe nytt under møtet, men synes det er naturlig at Mæland blir orientert siden Mæland som statsråd ikke er orientert om saken tidligere.

— Ut fra den informasjonen vi har, og som vi får fra VimpelCom, er vår konklusjon at det ikke har foregått noe galt, understreker Aaser til NTB.

Trenger ikke sitte med aksjene

- Ingen tvinger Telenor til å sitte med sin aksjepost i VimpelCom, sier generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International til Aftenposten.

- Mener du at Telenor bør vise hvor de etiske grensene går for det norske selskapet?

— Ja, det er vel mange som spør hva Telenor egentlig kan akseptere, og om selskapet i det lange løp er tjent med å sitte med en slik eierpost i VimpelCom. Og fremfor alt: Vi savner en skikkelig redegjørelse fra Vimpelcom, sier Slettemark.

- Men Telenor er bare en minoritetsaksjonær i VimpelCom, som heller ikke får detaljert innsyn i VimpelComs regnskapsbøker?

— Ja, det er greit nok at Telenor er en minoritetsaksjonær, men Telenor er solid representert i VimpelComs styre, som i siste instans har ansvaret for slike utbetalinger, sier Slettemark.

600 millioner

Utbetalingene fra VimpelCom skal være skjedd til selskaper som har vært kontrollert av datteren til Usbekistans president. Selskapene var ikke ansvarlige for tildelingen av mobillisenser i det sentralasiatiske landet. Pengeoverføringene kan tilsammen dreie seg om inntil 600 millioner kroner, ifølge Dagens Næringsliv.

De har bidratt til å rette søkelyset mot Telenors oppfølging av sine egne etiske retningslinjer og selskapets nulltoleranse mot korrupsjon i forvaltningen av Telenors store aksjepost i russiske VimpelCom.

Det norske storkonsernet kontrollerer 43 prosent av stemmene i VimpelCom, og Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas er en av fire nordmenn i VimpelComs styre. Den tidligere Telenor-direktøren Jo Lunder har dessuten vært administrerende direktør i Vimpelcom siden 2011. - Hva er de verste virkningene av slike utbetalinger, slik Transparency ser det?

— Vi kjemper for åpenhet i spørsmål om eierskap. Slike hemmelige transaksjoner undergraver egentlig utviklingen i et land som Usbekistan, sier Slettemark.

— Selv topplederne i G20-møtet i Kina tidligere denne måneden fremhevet et godt og åpent eierskap som et sentralt mål på utviklingen i verdensøkonomien.

- I stedet bidrar overføringer til konti i Gibraltar eller andre skatteparadiser til en form for kapitalflukt fra sårbare økonomier i blant annet Sentral-Asia, sier Slettemark.

Baksaas om kritikken

I et leserinnlegg i Klassekampen tirsdag gir Telenors konsernsjef Baksaas uttrykk for at han har forståelse for det kritiske søkelyset som rettes mot selskapet.

«Jeg skjønner at spørsmål stilles, og dette er spørsmål jeg selv og Telenor ved gjentatte anledninger har stilt til VimpelCom», skriver han.

Ifølge Baksaas er spørsmålene blitt tatt opp både muntlig og skriftlig i VimpelComs styre, på generalforsamlinger og i investeringsmøter med selskapet. Svaret har ifølge Baksaas vært at transaksjonene som mistankene er knyttet til, har vært i henhold til amerikansk antikorrupsjonslovgivning.

Baksaas vedgår at eierskap forplikter.

«Som aksjonær er vi opptatt av at VimpelCom har opptrådt riktig og i henhold til lover og regler», skriver han.

Ifølge Baksaas ønsker Telenor den pågående etterforskningen av VimpelCom velkommen, «slik at saksforholdene blir korrekt belyst».

VimpelCom "samarbeider"

VimpelCom forsikrer om at selskapet samarbeider fullt ut med etterforskningen. «Vi kan ikke forutsi hvor lenge den vil vare», skriver kommunikasjonsdirektør Bobby Leach i en e-post til NTB.

Også svenske TeliaSonera er mistenkt for korrupsjon i Usbekistan. Aktor i den svenske Riksenheten mot korrupsjon hevder overfor Dagens Næringsliv at VimpelCom og TeliaSonera brukte samme metode for å skaffe seg lisenser i Usbekistan.

– Jeg sitter her med avtaler som viser at VimpelCom og TeliaSonera hadde eksakt samme modus operandi da de fikk tilgang til mobilmarkedet i Usbekistan i 2007, sier påtaleansvarlig Berndt Berger til avisen.

Dokumenter som fredag ble lagt frem i tingretten i Stockholm, viser ifølge Klassekampen at VimpelCom har utbetalt over 600 millioner kroner til Takilant, et selskap som knyttes til Gulnara Karimova, datteren til Usbekistans president. Også hun er nå under etterforskning for korrupsjon.