Livet på toppen er en fast intervjuserie i Aftenpostens økonomimagasin hver torsdag. Se tidligere intervjuer nederst.

— For syv år siden hoppet du av en fremgangsrik og internasjonal karrière i teknologiselskapet Zenitel. Hvorfor det?

— Jeg hadde reist jorden rundt i ti år og hadde lommeboken fylt opp av gullkort. Jeg følte at jeg var for mye borte og for lite hjemme hos min mann og våre barn. Det var et bevisst valg å hoppe av en internasjonal jobb, jeg hadde behov for en jobb hvor jeg kunne være litt mer i Oslo.

- I tillegg til at du reiste verden rundt, hadde du krevende styreverv i Norges Bank, Telenor og Polaris Media. Hvordan opplevde du å ha så mye å gjøre?

— Jeg følte at jeg ikke strakk til som mamma, at jeg ikke var nok til stede. Jeg tenkte: «Nå er det ikke mange årene før barna flytter hjemmefra», og en tenåring kan kreve vel så mye oppfølging som små barn. Det valget jeg tok den gang har jeg ikke angret på.

- Men i sommer ble du konsernsjef for hele Aleris. Det høres ikke akkurat ut som noe latmannsliv det heller?

— Det innebærer jo en god del reising, så jeg måtte spørre min mann og mine barn: Er det ok at jeg tar denne jobben nå? Vi er nok kommet til en fase av livet hvor det er viktigere å samles til søndagsmiddag og i ferier, enn akkurat det å være hjemme hver ettermiddag. Jeg kjører dem ikke på skitrening lenger, for å si det sånn. I denne jobben reiser jeg også først og fremst i Skandinavia. Det tar en time til Stockholm og en time til København, så det synes jeg ikke er noe stress. Uten de dyktige og engasjerte kollegene i ledergruppen, hadde jeg heller ikke sagt ja til jobben.

- I starten av arbeidskarrièren satt du på et kontor og regnet på risiko og pålitelighet for rørledninger i Nordsjøen. Hva skjedde?

— Jeg ble veldig rastløs, det ble altfor teoretisk, svært og byråkratisk for meg. Jeg satt som en liten brikke i en stor organisasjon. Jeg liker mindre selskaper hvor det er lettere å ta beslutninger. Jeg bestemte meg for å ta en master i økonomi og ledelse i Sveits. Det er det lureste jeg noen gang har gjort, rent faglig.

- Du skiller deg jo fra mange andre toppledere ved at du også er utdannet matematiker. Hvordan har det påvirket deg som leder?

— Altså, i matematikken får du jo et problem, løser det problemet og setter to streker under svaret. Denne logiske måten å resonnere på preger meg. Jeg er heller ikke den som bruker flest ord, jeg er veldig kort og direkte.

- Hvordan fungerer det?

— Jeg hører av og til: «Det er ikke tvil om hva Liselott mener!». Det tror jeg stemmer, jeg er veldig tydelig. Og detaljorientert.

- Detaljorientert?

— Ja, jeg synes det er viktig med tid og interesse for detaljer. Vi har syv divisjoner fordelt på tre land, og jeg får rapporter fra alle divisjonene hver eneste uke. Ser jeg avvik, sender jeg spørsmål.

- Du virker veldig involvert?

— Det har jeg alltid vært. Det var vel litt derfor jeg reiste så mye også. Når du har store datterselskaper og kunder andre steder i verden, kan du ikke sitte på et kontor i Oslo og tro at ting ordner seg der ute. Du må jo være med! Jeg ønsker å være til stede.

- Men får du av og til koblet av da?

— Jeg logger aldri av. iPaden er en av de beste oppfinnelsene som har funnet sted, den er med meg hele tiden. Å svare på e-post er stort sett det siste jeg gjør før jeg legger meg og det første jeg gjør når jeg står opp.

- Det aner meg at du ikke er blant dem som skiller skarpest mellom jobb og fritid?

— Nei, jeg er med hele tiden. Jeg logger ikke av i ferier heller. Golfbanen er det eneste stedet jeg ikke tar telefonen, for der forstyrrer det de jeg spiller med.

- Du blir mer stresset av å være frakoblet enn tilkoblet?

— Ja, absolutt! Hvis jeg mangler batteri eller ikke har nettverk eller noe sånt ... altså, det skal ikke mye nedetid til før jeg merker at det blir problemer. Det eneste tidspunktet jeg ikke er tilgjengelig, er de to gangene i uken jeg er på treningssenteret. Der er det ikke mobildekning.