— Det er gledelig at søkertrendene til yrkesfag endelig har snudd etter åtte år, men jeg tror behovet for fagarbeiderne vil stå like sterkt fem år frem i tid, sier NHO-direktør Kristin Skogen Lund.

NHO har undersøkt kompetansebehovet blant sine medlemsbedrifter. 57 prosent oppgir at de har et udekket kompetansebehov. Det er omtrent som i fjor.

I oversikten over hvilke yrkesgrupper bedriftene mener er viktigst de neste fem årene, troner håndverkere på topp. 44 prosent av NHO-bedriftene anser disse som den mest sentrale kompetansen de neste fem årene, godt trukket opp av behovet hos bedriftene tilknyttet Byggenæringens Landsforening (BNL) og Norsk Teknologi.

Så følger ingeniører, sivilingeniører og teknologer. (Se full liste nederst.)

Det er imidlertid store forskjeller på hva store og små bedrifter sier de har behov for, understreker forskerne ved Nifu, som har utarbeidet kompetansebarometeret for NHO. Ser man på behovet til de 20 største bedriftene, er det ingeniører og sivilingeniører som troner på topp.

Les også:

Trenger fagarbeidere

Samme mønster ser man når bedriftene oppgir hvilke fagkompetanse de vil ha størst behov for de fem neste årene.

– Behovet for fagarbeidere er stort på grunn av den høye aktiviteten vi har hatt i bygg— og anleggsnæringen de siste årene. I tillegg vil det på grunn av fortsatt befolkningsvekst bli et enda større behov for bygging av både boliger og infrastruktur, sier Jon Sandnes, administrerende direktør i BNL.

Etter stort fokus på mangelen på fagarbeidere de siste årene, har de den siste uken kunnet glede seg over at søknadstallene til bygg- og anleggsfag steg med 11 prosent siden i fjor. Alt i alt opplevde yrkesfag 1 prosent flere søkere på landsbasis, en beskjeden vekst, men et trendskifte etter år med nedgang.

Fra olje til bygg- og anlegg

Sandnes merker også en forskyvning av interesse og arbeidskraft over i bygg- og anlegg som følge av nedgangstider i olje- og petroleumsnæringen.

– Jeg tror økte søkertall er et uttrykk for at unge blir påvirket av nedgangstidene her, og heller ser til bygg- og anlegg. Det merker våre medlemsbedrifter også, ved at det er lettere å rekruttere funksjonærer og ingeniører enn tidligere, sier Sandnes.

Les også:

Administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund, tror et arbeidsliv i stadig hurtigere omstilling vil gjøre det viktigere med kontinuerlig læring i arbeidslivet.

— De som utdanner seg nå vil stå i arbeidslivet helt frem til 2070, et arbeidsliv som vil se helt annerledes ut enn i dag. Derfor blir det viktigere å kunne tilby ansatte kontinuerlig, formell kompetanseheving gjennom arbeidslivet. Dette svarer bedriftene at de i støest grad vil gjøre gjennom nettbasert videreutanning, sier Skogen Lund.

- Hvordan unngå at ikke bedriftene ikke mangler akkurat det samme om fem år?

— Vi må fortsette å fremsnakke yrkesfag, heve statusen og kvaliteten på utdanningen, og sørge for at faglærte får bedre muligheter til å bygge på grunnutdannelsen gjennom for eksempel å gjøre fagskolene bedre.

Les også:

Har måttet redusere

Som i fjor opplever en del av næringslivsbedriftene problemer fordi de ikke har fått tak i de rette folkene. På spørsmål om hva slags konsekvenser manglende kompetanse har hatt for bedriftene svarer de:

  • Fire av ti bedrifter har latt være å utvide virksomheten, eller har tapt kunder eller markedsandeler som følge av kompetansemangel.

  • Én av fem bedrifter oppgir at de har måttet redusere virksomheten.

— Dette er dramatisk, og viser at bedriftene føler på en mismatch mellom det de trenger og det utdanningssystemet tilbyr. Det er ingen tvil om at denne koblingen må bli bedre, selv om utdanning ikke bare er til for å tilfredsstille næringslivets behov, sier Skogen Lund.

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!