— Da jeg begynte i jobb etter rene teoretiske studier følte jeg meg veldig usikker. Jeg visste hvordan systemene fungerte, men ikke hvordan jeg skulle håndtere dem i praksis fra dag til dag, sier ingeniørstudent Mohammad Yaser Rahmati.

Han har allerede en femårig utdannelse i kommunikasjonsteknologi fra NTNU, men har valgt å supplere med en bachelor i elektroautomatisering fra Høgskolen i Oslo og Akershus.

På sitt siste semester jobber han for Siemens, sammen med syv andre studenter fra skolen.

— Prosjektsamarbeid gir en helt annen forståelse av hva som faktisk skjer i arbeidslivet. Det får man ikke i en teoretisk utdannelse, sier han.

Næringslivet ønsker mer samarbeid

Ingeniørstudentene gjør som bedriftene vil. For i følge NHOs ferske kompetansebarometer, mener ni av ti bedrifter i det private næringsliv at kvaliteten på studier ved universiteter og høyskoler vil styrkes gjennom et tettere samarbeid med næringslivet.

Arbeidsgiverne som er på jakt etter ingeniører, oppgir at de er fornøyd med den faglige kompetansen, men at de vil være enda mer attraktive med enda tettere samarbeid med næringslivet. Etter fagretning er yrkeserfaring den viktigste faktoren ved ansettelse av ingeniører, melder bedriftene.

Kristin Skogen Lund er administrerende direktør i NHO, og mener utdanningsinstitusjonene har et forbedringspotensial når det kommer til samarbeid med næringslivet.

— Absolutt. Barometeret gir et tydelig signal om at dette er noe vi tror vil øke kvaliteten. Men næringslivet må også stille opp, med praksisplasser og prosjekter som kan knyttes til bachelor eller masteroppgaver, sier hun.

Etterlengtet for humanioraOver 90 prosent av bachelorstudenter innen ingeniørfag har allerede prosjektsamarbeid med eksterne aktører i arbeidslivet, viser en fersk, ennå upublisert artikkel fra Nordisk institutt for innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Men med unntak av studieretninger som helse og pedagogikk, der obligatorisk praksis er en innarbeidet del av studiet, er det særlig studenter innen humaniora som oppgir at de har mest nytte av samarbeidet.

— Våre funn viser at samarbeid er positivt for studiemotivasjon og studiegjennomføring. Studentene har også lettere for å få jobb etter studiene, sier Taran Thune, en av forskerne bak artikkelen, som undersøker masterstudenters utbytte av samarbeid med private og offentlige aktører under studietiden.

Effekten på jobbmulighetene etter endte studier er størst i humaniora, samfunnsvitenskap og jus, forteller hun.

Thune er ikke overrasket over at disse studentgruppene oppgir stort utbytte av samarbeidet.

— Det kan ha å gjøre med hva man er vant til. Vårt inntrykk er at studenter ved tekniske studier har ganske tett kontakt med næringslivet helt fra starten. Bedriftene er tidlig inne for å presentere seg og rekruttere kandidater, mens for humaniorastudenter kan et samarbeidsprosjekt giet innblikk i yrkeslivet som studentene ikke møter i studiene ellers, sier hun.

Ikke alt gir effekt

Forskerne har også vist at de positive effektene som samarbeid med arbeidslivet gir, ikke kan tilskrives at det kun er de flinkestestudentene som blir plukket uttil å delta i et samarbeidsprosjekt — studenter som antagelig raskt hadde kommet i relevant jobb uansett.

Ved å ta karakterforskjeller med i beregningene, har de vist at effekten er positiv også for studenter uten toppkarakterer.

Samtidig er det ikke alle former for bedriftskontakt som gir effekt utover markedsføring for selskapet.

— Skal det ha en god effekt må det være et samarbeid av et visst omfang over noetid. Vi ser at bedriftspresentasjoner og -foredrag ikke har stort å si for hverken studiegjennomføring, eller mulighetene for jobb etterpå, sier hun.

LES OGSÅ:

Filosofer i bank

For humaniorafagene ved NTNU i Trondheim har man ønsket en tettere kontakt med arbeidslivet, blant annet fordi studentene etterlyste innspill til hvilke arbeidsmuligheter de hadde.

Gjennom studieemnet Humanister i praksis har de blant annet koblet filosofi— og kunsthistoriestudenter med banksektoren, og språkstudenter med et firma som tester IT-systemer for offshoreindustrien og en etikkstudent hos en gitarteknologibedrift.

— Mange HF-studenter tror de bare kan bli lærere eller forskere. Ved at vi og studentene stadig oppsøker nye bransjer, håper vi at bedriftene kan se hvordan de kan bruke ny kompetanse, og at studentene får utvidet sin oppfatning av hvor de kan få jobb etter studiene, sier Helen Jøsok Gansmo, fagansvarlig for Humanister i praksis.

Vil ha alternative utdanningskombinasjoner

Skogen Lund tror økt samarbeid med næringslivet også vil gjøre humaniora— og samfunnsvitenskapsstudenter mer attraktive for næringslivet.

— Det er fint at noen fagretninger er gode på dette allerede. Men signalet gjelder alle. Det skjer mye læring i arbeidslivet, og vi har mye å tjene på å flette sammen løpene utdanning og arbeidsliv. Det handler ikke bare om at bedriftene foretrekker at kandidatene skal ha kjennskap til deres bedrift, men de ser at kandidatene stiller sterkere med erfaring, sier Skogen Lund.

Hun mener alternative utdanningsløp bør få mer oppmerksomhet.

— Det er en opphausing av lange, teoretiske studier som ikke nødvendigvis er rotfestet i arbeidslivets behov. Det kan hende at en kombinasjon av større bedriftssamarbeid og studier er vel så lærerikt som tre pluss to år teoretiske studier, sier hun.

Stadig tettere kontaktGisle Hellsten, som leder Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, mener jobben hans er blitt lettere, fordi kontakten med næringslivet blir stadig tettere. Og han tror trenden vil forsterke seg.

— Jeg tror studentene i større grad kommer til å forvente at det skal bli lagt opp til samarbeid med arbeidsgivere, og vurdere de studiestedene og fagretningene som har det som mer attraktive, sier Hellsten.

Tilsvarende tror han det blir en sterkere konkurranse arbeidsgivere i mellom.

— Jeg tror for eksempel bankene i større grad vil konkurrere om hvem som har den beste internshipordningen for studenter. For profesjonsstudier som medisin og lærer er praksis innarbeidet som obligatorisk, det vil nok stadig flere lære av. For fag der det ikke er en klar kobling til arbeidslivet, gjelder det å knytte til seg så mange bedrifter for at det skal være rikelig med valgmuligheter for studentene, sier Hellsten.

1 av 4 fikk jobb gjennom samarbeid

For Siemens er studentsamarbeidene viktige rekrutteringsplattformer. De to siste årene har kandidater som har vært med i tilsvarende prosjekter fått jobb etterpå.

Ser man på fjorårets avgangsstudenter (ingeniører), fikk 1 av 5 jobb gjennom bedriftskontakt under studiene. Det viser en undersøkelse fra ingeniørorganisasjonen NITO.

— Arbeidsmarkedet for ingeniører er annerledes nå, i alle fall innen olje- og gass. Men det virker som erfaring er veldig viktig, så vi har kanskje en fordel der, sier ingeniørstudent Geir Ølstøren.

Følg Aftenposten Økonomi på Facebook og Twitter!