Av 21 skoler som tilbyr ingeniør— eller teknologiutdannelser, blir samtlige knust av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som bedriftenes foretrukne lærested når det kommer til rekruttering, viser en undersøkelse fra Næringslivets Hovedorganisasjon NHO.

Se hele listen nederst i saken.

Blant omtrent 800 bedrifter som oppgir at lærested er en viktig faktor i ansettelse av ingeniører, oppgir fire av ti NTNU som førstevalg.

Justert etter et poengsystem der bedrifter rangerte etter første-, annen- og tredjeprioritet troner NTNU på toppen, med over 30 prosent av den totale poengsummen.

Høyskolen i Bergen og Høyskolen i Oslo og Akershus kommer som nummer to og tre. Men NTNU har dobbelt så høy «rating» som disse to tilsammen.

– Det er overveldende, men kanskje ikke så overraskende, sier Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO.

Lite rom for smått og bredt

Skogen Lund mener tallene taler for en sammenslåing av flere utdanningsinstitusjoner for å gi færre, og mer slagkraftige institusjoner.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er i full gang med å få institusjonene til å samle seg, og rundt påsketider er det varslet en stortingsmelding som tegner opp et nytt kart over Høgskole-Norge.

NHO-direktøren støtter initiativet:

– Vi tror sammenslåing gir bedre arbeidsdeling, konsentrasjon og kvalitet. NTNU har i lang tid hatt sterke, internasjonale fagmiljøer og godt samarbeid med næringslivet. Mindre institusjoner bør spesialisere seg på fagområder der de har mulighet til å lykkes, sier Skogen Lund.

Hun trekker frem Høgskolen i Ålesunds satsing på maritime fag, som hun tror kan styrke NTNUs satsinger. De to skal etter planen fusjonere i løpet av ett år.

– Du tror ikke sammenslåinger vil gjøre at bedriftene i enda større grad vil foretrekke NTNU i fremtiden?

– Jo, men når vi beviselig har et så bra og foretrukket lærested, er jo det en god ting. Vi har lite å tjene på at NTNU ikke skal bli enda bedre, sier hun.

Les også:

– Ikke sjokkert

Nederst på listen er Høgskolen i Sogn og Fjordane, med bare 0,8 prosent av den samlede poengsummen.

– Vi er blant landets minste ingeniørstudier, og har hatt mellom 15 og 20 kandidater i året, så jeg er ikke sjokkert over at vi ikke er så godt kjent, sier viserektor Terje Bjelle, og viser til at skolen har blant landets mest fornøyde ingeniørstudenter, ifølge Studiebarometeret.

Høgskolen vil imidlertid ikke slå seg sammen med andre institusjoner.

– Vi mener at en lokal, autonom institusjon er viktig. 70-80 prosent av studentene våre bor fortsatt i området 2 år etter studiene. Det er viktig for lokalmiljø og næringsliv, sier han.

Klarer seg like bra

Selv om NTNU-studentene er foretrukket, viser en fersk undersøkelse fra NITO-studentene, at NTNU-studentene ikke nødvendigvis ligger milevis foran de andre ingeniørstudentene etter endt studietid.

Ved Høgskolen i Bergen har nesten syv av ti sikret seg jobb før de er ferdig med studiene.

NTNU følger hakk i hæl (fjorårets kull), og forskjellene er ikke store ned til høyskolene i Oslo og Akershus, Stavanger, Agder og Sør-Trøndelag.

– NTNU-studentene skiller seg imidlertid ut ved at de er mye tidligere ute med å søke jobb enn andre ingeniørstudenter. Seks av ti har søkt jobb allerede seks måneder før avsluttet utdanning, det er mange flere enn ved andre skoler. Sammen med at de er ettertraktet på arbeidsmarkedet er det ikke overraskende at de da står sterkt, sier Steinar Pedersen, leder for NITO Studentene.

Han tror ikke ingeniørstudentene ved andre skoler bør frykte NTNU-dominansen på NHOs barometer.

– Ingeniører er så ettertraktet på arbeidsmarkedet, at de får jobb uansett hvor de utdanner seg. Men vi er for så vidt enig i NHOs ønske om sammenslåing av enheter, for å få så gode ingeniør— og teknologimiljøer som mulig, sier Pedersen.

Trykk på overskriftene i tabellen for å sortere listen etter rangering, navn eller poeng.

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!