Én av fem kommuneingeniører er over 60 år. Det lover ikke godt for nyrekrutteringen når kun 2,5 prosent av ingeniørstudentene ser for seg en karrière i kommune.

For tre år siden besøkte Aftenposten et jorde på Langhus gård i Ski kommune i Akershus, som etter planen skulle gi plass til 250 nye boliger. Prosjektet ble forsinket fordi kommunen manglet erfarne ingeniører til å utbedre hovedvann— og avløpssystemet.

Tre år senere er jordet like tomt. Én av flaskehalsene har vært ingeniørmangel.

Ett år forsinket

— Ski kommune er i en voldsom vekstfase med store prosjekter som Follo-banen og utbygging. Det er beregnet at innbyggertallet kan øke fra 30.000 til 47.000 de neste 15 årene. En av akilleshælene er vann- og avløpsnettet som må bygges ut og oppgraderes. Her har vi manglet erfarne ingeniører, slik at prosjektet er blitt ett år forsinket, sier prosjektleder og overingeniør Knut Bjørnskau i Ski kommune.

Utbygger venter på at vann og avløp kommer i orden, slik at de kan starte salg og bygging mot slutten av 2016 eller begynnelsen av 2017. Det er ett år senere enn planlagt.

Les også:

Oljesektoren avgjørende

Færre bedrifter melder om vanskeligheter med å få tak i ingeniører nå, etter år med et skrikende behov. NITO (Norges Ingeniør— og teknologorganisasjon) har spurt drøyt 700 bedrifter om ingeniørbehovet, og andelen som mener det er vanskelig har gått ned fra 66 prosent til 53 prosent siden i fjor. Andelen har ikke vært så lav siden 2010. Dette er en ikke uventet konsekvens av nedturen i oljesektoren.

Men det kommer ikke nødvendigvis kommunene til gode. 71 prosent av de spurte kommunene synes det er vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører. 69 prosent tror det vil være vanskelig å rekruttere kommuneingeniører de nærmeste årene.

Høyt alderssnitt

Hver femte kommuneingeniør er over 60 år. Tiden er i ferd med å renne ut for kommunene, mener NITO.

De erfarer at kommunene må ansette folk med lavere kompetanse, og verst er mangelen innen vann, avløp og byggesak.

— Mangelen rammer infrastruktur vi alle er avhengige av, så vi ser på dette som et stort problem som har vedvart i mange år. Vi mener kommunene har en jobb med å gjøre seg lekre for potensiell arbeidskraft. Mens studentene ved universiteter og høyskoler møter en strøm av bedrifter som vil profilere seg for ingeniører, er kommunene nærmest fraværende på slike arenaer, sier Trond Markussen, president i NITO.

Studentene meldte i NITOs undersøkelse at kommunene heller ikke står i første rekke når det gjelder å tilby sommerjobber.

Ond sirkel for kommunene

Markussen mener også kommunenes problem, er at fagmiljøene for ingeniører blir for små.

— Et godt faglig miljø er noe studentene etterspør mer enn lønnsnivå, sier Markussen.

Helge Klevengen er lokal leder for kommuneansatte ingeniører i Oslo og Akershus, og han mener kommunene havner i en ond sirkel:

— Kommunenes største dilemma er at selv om man får rekruttert nyutdannede, lokker privat næringsliv de ferdig opplærte ingeniørene over til seg etter noen år. Kommunene mister derfor sårt tiltrengt kompetanse og fungerer ofte som en opplæringsplass, noe som kommunene hverken har tid eller ressurser til. Ofte må også kommunene leie tilbake den som de har mistet – til en mye dyrere pris, sier Klevengen.

Les også:

Lunkne studenter

Selv om Ski kommune i første omgang ønsker seg erfarne ingeniører, står det heller ikke nyutdannede i kø for å få jobb.

NITO har spurt 10.000 studentmedlemmer hvor de ønsker å jobbe. I 2014 var det 2,5 prosent av ingeniørstudentene som svarte at de hadde lyst til å jobbe i kommune. Enda mindre enn året før, da 4,3 prosent sa det samme.

Blant avgangsstudentene i 2013 var det likevel flere, 6,2 prosent, som faktisk hadde begynt i kommunesektoren. NITO anslår imidlertid at nivået bør ligge på 10–15 prosent blant nyutdannede, for at kommunene skal opprettholde kompetansen når mange av ingeniørene nærmer seg pensjonsalder.

Kommunene må vise seg frem

Kommunene kan tenke alternativt for å få dekket ingeniørbehovet, mener KS.

Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) har gjort undersøkelser om rekrutteringsbehovet i kommunene helt frem til 2035. Resultatet stemmer godt overens med NITOs undersøkelse; rådmennene i kommunene oppgir at det er sivilingeniører og andre ingeniører det er vanskeligst å rekruttere.

— Det er en generell mangel på ingeniører i kommunene, sier Anne-Cathrine Hjertaas, direktør for arbeidsgiverpolitikk i KS.

Ingeniørenes interesseorganisasjon, NITO, mener kommunene har en jobb å gjøre ved å vise seg frem som en attraktiv arbeidsplass.

- Tenke alternativt

Hjertaas vil ikke si seg helt enig i at kommunene har gjort for lite, men understreker viktigheten av å få innpass på relevante universiteter og høyskoler.

— Kommunene må synliggjøre at de har spennende arbeidsplasser for ingeniører. At man her kan få stort selvstendig ansvar og store faglige utfordringer.

De holder nå på med et forskningsprosjekt som tar for seg kommunenes utfordringer innen ingeniørsensitive områder som vann og avløp, samferdsel, bygg og eiendom.

— Vi skal finne ut hvordan kommunene best mulig kan løse fremtidige oppgaver. Én mulighet kan da være å tenke alternativt på hvordan kommunene rekrutterer, kanskje kan man rekruttere ansatte med annen kompetanse som får relevant etter- og videreutdanning, sier Hjertaas.

Bjørg Ravlo Rydsaa, leder i KS Bedrift, sier at konjunktursvingningene er avgjørende for kommunale bedrifter.

— Jeg vil anta at det vil bli lettere for kommunale bedrifter å rekruttere og beholde ingeniører hvis nedgangen i oljesektoren blir vedvarende, sier Rydsaa.