«Du kjenner meg trolig ikke, men i likhet med deg, er jeg en av de 0,01 prosent rikeste, en stolt og ikke-beklagende kapitalist.» Slik åpner amerikaneren Nick Hanauer sitt åpne brev til rike amerikanere hvor han advarer mot de økende økonomiske ulikhetene i landet.
Hanauer var en av de første investorene bak den amerikanske netthandelgiganten Amazon. Investoren og gründeren har vært med på å starte mer enn 30 selskaper, blant annet Aquantive Inc, som ble kjøpt av Microsoft for 6.4 milliarder dollar (40 mrd. kr.).
Les også:
Frykter at kapitalistene tar mer av kaken
— Jeg har flere hus, eget fly, osv.
«Jeg er blitt belønnet uanstendig godt for min suksess, med et liv som resten av de 99,99 prosent amerikanerne ikke en gang kan forestille seg. Flere hus, mitt eget fly, osv., osv. Du vet hva jeg prater om.»
Hanauer skriver videre om den raskt økende forskjellen mellom rike og fattige i USA.
I 1980 kontrollerte de 1 prosent rikeste amerikanerne 8prosent av USAs nasjonalinntekt, mens de 50 prosent fattigste delte på 18 prosent av inntektene.
I dag har den éne prosenten rikeste rundt 20 prosent av nasjonalinntekten, mens de 50 prosent fattigste kun har 12 prosent av USAs inntekt, skriver han.
- På et historisk høyt nivå
Problemet er ikke at det finnes ulikheter, men at ulikhetene er på et historisk høyt nivå og blir større dag for dag, skriver Hanauer.
Les også:
USAs mange fattige bekymrer IMF
«Derfor har jeg en beskjed til mine styrtrike medborgere; for alle oss som bor i våre beskyttede bobleverdener: Våkn opp. Det vil ikke vare», står det i brevet.
Spår opprør i USA
Investoren skriver at ingen samfunn kan takle en slik vekst i de økonomiske ulikhetene.
Aldri før har man sett et tilsvarende ulikhetssamfunn som verken har vært kontrollert av en politistat eller som har opplevd opprør. «Det handler ikke om hvorvidt det vil skje, men når», skriver Hanauer om hans spådom om folkeopprør i USA.
Vil heve lønnen for de fattige
Løsningen investoren fremlegger, er å øke minstelønnen.
En av president Barack Obamas hjertesaker har vært å heve minstelønnen. I april i år blokkerte republikanerne i Senatet forslaget om å øke minstelønnen fra 7,25 dollar i timen til 10,1 dollar. Hadde lovforslaget gått gjennom, ville det vært den første økningen av minstelønnen i USA på fem år.
Hanauer tar til orde for en minstelønn på 15 dollar i timen.
Han mener det er en feilslutning å tro at høyere lønn vil bety færre jobber. Snarere tvert imot, mener han.
— Dersom en ansatt tjener 7,25 dollar i timen, hvilken andel av denne lønnen tror du havner i kassen til lokale, små bedrifter? Knapt noe. Den personen vil betale husleie, ideelt sett gå til Safeway (dagligvareforretning, red. anm.) for å kjøpe nødvendige matvarer, og dersom heldig, har denne personen kanskje et busskort. Hun vil ikke gå på restauranter. Ikke se seg om etter nye klær. Ikke kjøpe blomster til morsdagen, skriver han.
- Vi har misforstått
— Det er fullstendig feil å tro at dersom de rikere blir rikere, så er det bra for økonomien. Det er det samme som å tro at dersom fattige blir rikere, skader det økonomien, skriver han.
Hanauer har ikke tro på at politikerne vil klare å enes om en lovfestet, føderal økning av minstelønnen. Han henvender seg derfor til de rike kapitalistene.
Investoren mener de rike har et feilaktig bilde av at det er de som skaper jobbene. At det aldri kan bli nok superrike amerikanere.
— Jeg tjener tusen ganger mer enn den gjennomsnittlige amerikaner, men jeg kjøper ikke tusen flere ting. Jeg setter bort de overflødige pengene mine til sparing, hvor de ikke kommer landet særlig til nytte.
- Få middelklassen tilbake
Det er ved å øke kjøpekraften til de lavtlønte at man får fart på økonomien, skriver han.
— Dersom folk får 15 dollar i timen eller mer, trenger de ikke matkuponger eller hjelp til å betale husleien. De vil ikke lenger ha behov for at folk som deg og meg hjelper dem med å betale sykehusregningen. Ved å få middelklassen tilbake, så trenger vi ikke en like stor velferdsstat. Og samtidig vil staten få inn mer inntekter gjennom forbruksavgifter og inntektsskatt, noe som vil redusere underskuddet, skriver han.
- Alternativt kan vi sette oss tilbake, nyte yachtene våre. Og vente på høygaflene, avslutter han.
Les også: