Fattigdommen i USA bekymrer Det internasjonale pengefondet (IMF).

I en rapport om USAs økonomi, som ble presentert i Washington DC onsdag, etterlyser IMF flere politiske initiativer for å redusere fattigdommen.

Barack Obama har ikke klart å redusere fattigdommen. Foto: JACQUELYN MARTIN, AP/NTB SCANPIX

Andelen amerikanere som lever under fattigdomsgrensen har vært stabil høy siden finanskrisen og de økonomiske nedgangstidene i 2008-09 til tross for nye oppgangstider og økt sysselsetting.Ifølge tall fra USAs statistiske sentralbyrå levde 50 millioner amerikanere — eller 15 prosent av befolkningen - under fattigdomsgrensen i 2012. ## Flest unge

Den største andelen fattige er blant barn og unge under 18 år. Over 20 prosent i denne gruppen var fattige.

Det er flere fattige blant afroamerikanere (27,3 prosent) og spansktalende (25,8 prosent) enn blant den hvite befolkningen (12,8 prosent).

Den offisielle fattigdomsgrensen i 2012 for en amerikansk husholdning med to voksne og to barn var en årsinntekt på 23.000 dollar (143.000 kr) eller lavere.

Enslige mødre

Den gruppen som sliter mest er enslig mødre med forsørgeransvar. 29,1 prosent av dem lever under fattigdomsgrensen.

Å redusere fattigdommen krever en varig bedring av økonomien og økte muligheter for de aller fattigste til å få lønnet arbeid, påpeker IMF.

Men det vil også kreve politiske beslutninger for å øke reallønnen til dem som er nederst på inntektspyramiden og øke den statlige støtten til de mest utsatte.

Økt minstelønn

IMF foreslår å videreføre ordningen med ekstra inntektsfradrag for de med laveste inntekter og å øke minstelønnen.

Obama-administrasjonen har allerede vedtatt å øke minstelønnen til 10,10 dollar pr. time (kr 62,80) for offentlige oppdrag i føderal regi og har foreslått for Kongressen at dette skal gjelde alle arbeidstagere. Minstelønnen er i dag 7,25 dollar (kr 45,10).

Det er også tatt initiativ til å heve minstelønningene i kommunene og delstatene.

Den andre store utfordringen for USA er å omstille økonomien fra en periode med tilnærmet null prosent rente til gradvis stigende rente uten at det rammer veksten, sysselsettingen og prisstigningen, påpeker IMF.

Ny oppgang

IMF mener det i vår og sommer har skjedd et taktomslag i amerikansk økonomi etter et tilbakeslag i første kvartal på grunn av en unormal streng vinter.

Det svake første kvartalet (et fall i produksjonen på 2,9 prosent) bidrar til den økonomiske veksten i år (1,7 prosent) blir lavere enn i fjor (1,9 prosent), ifølge IMF beregninger.

Men nå er det høyere tempo med vekst i sysselsettingen, stigende produksjon, økt varehandel og voksende ordrebøker i industrien som bidrar til en økonomisk vekst i størrelsesorden 3-3,5 resten av året og 3 prosent neste år.

Langsiktig vekst

Det vil i så fall være den høyeste økonomiske veksten som er registrert i USA siden 2005. Men nye politiske initiativ er det en risiko for at den årlige økonomiske veksten kan falle til rundt 2 prosent de nærmeste årene. Det er lavere enn den gjennomsnittlige årlige veksten på rundt 3 prosent før finanskrisen.

Kombinasjonen eldrebølgen og lavere produktivitetsvekst i arbeidslivet kan føre til en slik utvikling, advarer IMF.

Global vekstmotor

Oppgangen i amerikansk økonomi er nå ved siden av den kraftige veksten i kinesisk økonomi de to hovedmotorene som trekker med seg hele verdensøkonomien.

En vekst i USA på 3 prosent er dobbelt så høy som i de kriserammede eurolandene i EU og betydelig høyere enn i Storbritannia (2,5 prosent) og Japan (1 prosent), men fortsatt langt bak veksten i Kina (7,5 prosent), viste IMF-tall som ble lagt frem i april.

IMF legger torsdag frem nye anslag for veksten i verdensøkonomien.