Artikkelen er publisert i juni.

Det er forskjell på folk, og forskjellene er de siste tiårene blitt stadig større. Det bør bekymre oss.

Slik er budskapet fra den franske økonomiprofessoren Thomas Piketty. Han har sammen med andre økonomer samlet og analysert et enormt tallmateriale for fordeling av inntekter og formue i nesten 30 land.

Det har resultert i en bok som har solgt i svært høye opplag til slike bøker å være. Den setter tall og kurver på endringer som skjer sakte og nesten usynlig fra år til år, men som over lang tid summerer seg til store samfunnsendringer.

— Boken har fått enorm oppmerksomhet fordi temaet foruroliger mange. Den er så tykk at folk tar den på alvor uten å ha lest den. Det er urovekkende at toppinntektene drar så mye fra resten, sier økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo om boken.

Les også:

Toppen tar mer av kaken

Piketty sammenfatter alle analysene med at de rikestes andel av kaken viser et U-formet forløp. Ulikhetene falt i mange tiår etter 1900, og store kriger har ødelagt mye kapital hos de rike. Så har det snudd: De siste tiårene har de rike og superrike tatt en stadig større del av kaken.

Som så ofte ellers er de mest ekstreme tallene å finne i USA: Hele 60 prosent av veksten i landets inntekt mellom 1977 og 2007 tilfalt den rikeste 1 prosent av befolkningen. På denne måten bygger de aller rikeste opp formuer som blir stadig større i forhold til resten av økonomien.

Etter enda flere år skal disse formuene overføres til neste generasjon. Dermed trekker Piketty linjen tilbake 1800-tallet: Vi er i ferd med å gjenskape et samfunn der arv bestemmer fordelingen av velstand og innflytelse.

Piketty måler forskjeller ved å se på andelen av samlede inntekter som tilfaller de 10 prosentene, 1 prosenten eller den ekstreme 0,01 prosenten som tjener mest eller har de største formuene.

Kapital er drivkraften

Økte forskjeller henger sammen med at kapitaleierne øker sin andel av samlet inntekt:

  • Kapitalistene eier kapital i form av penger, aksjer og andre finanspapirer, bedrifter, eiendommer, land eller naturressurser. Dette gir kapitalinntekt i en eller annen form.

  • Arbeid er den andre store kilden til inntekt. Lønnstagere og små næringsdrivende verden over gjør daglig en innsats for å få lønn og andre arbeidsinntekter.

Veien fra dette utgangspunktet og frem til en utvikling der kapitaleiernes andel av kaken øker over tid, er ifølge Moene et av de omstridte punktene i Pikettys bok.

For å dukke ned i dette er det nødvendig med matematiske sammenhenger som beskriver økonomiens utvikling over tid. Sammenhengene inkluderer blant annet avkastningen på kapitalen, veksten i økonomien og forskjeller i spareprosenten mellom ansatte og kapitalister.

Les også:

Rike har mer å spare

Moenes forklaring på Pikettys observasjoner tar utgangspunkt i at kapitaleiere sparer mer av inntekten enn lønnstagerne, og at rike kapitaleiere sparer aller mest.

— Ved at kapitaleierne sparer mer enn andre, blir over tid de rikere og rikere i forhold til andre. Kapitalmengden vokser raskere enn resten av økonomien og det samme gjør kapitalinntektene. Dermed øker kapitaleiernes andel av kaken og forskjellene på folk, sier han.

Sagt på en annen måte: Hvis kapitaleierne hadde spist opp like stor andel (og dermed spart like stor andel) av inntekten som lønnstagerne, ville økonomien vokst jevnt og trutt med uendret fordeling mellom kapitaleiere og lønnstagere.

Er dette et problem?

At fordelingen blir skjevere, trenger ikke bety at noen får det verre. I Kina er hundrevis av millioner er brakt ut av fattigdom de siste tiårene. Samtidig har forskjellene har økt ved at noen få kinesere er blitt styrtrike.

USA de siste 30–40 årene er eksempel på at det motsatte. Noen få er blitt veldig mye rikere, samtidig som det store flertallet har fått det verre eller stått på stedet hvil.

— Økte forskjeller er en trussel mot demokratiet. I mange land betyr økonomi mye for innflytelsen. Økte forskjeller betyr derfor økt makt til et lite mindretall. Dette kan gjelde også i demokratier, fordi demokratiene ser på de pengesterke som samfunnsstøtter. Og tankegangen er at det som er bra for samfunnets støtter selvsagt er bra for samfunnet, sier Moene.

Skatt på formue

Piketty vil ha en global formuesskatt og høyere skatter på høye inntekter. Samtidig er det i mange land, også Norge, press nedover på skatten på bedriftsoverskuddet som kapitaleierne disponerer.

Både Moene og Piketty slår fast at økte forskjeller i mange land går sammen med skattekutt på de høyeste inntektene og redusert skatt på formue og eiendom.

Økte forskjeller også i Norge

Norge har mindre forskjeller enn de fleste andre land. Men oljens inntog økte forskjellene på 1990-tallet.

1990-årene skiller seg ut som de rikestes beste tiår i Norge. Folk med de høyeste inntektene tok en stadig større del av kaken til fordeling. Frem til da hadde høyinntektsgruppenes andel av kaken sunket omtrent sammenhengende i 100 år.

Forsker Rolf Aaberge i Statistisk sentralbyrå (SSB) og Tony Atkinson ved University of Oxford har utarbeidet de norske tallene som inngår i boken til Thomas Piketty. De er basert på individuelle inntekter i ligningen.

— Oljen har gjort oss alle rikere. Men det har også skapt grunnlaget for økningen i inntektsandelen til gruppen med de høyeste inntektene, sier han.

Det har skjedd gjennom ringvirkninger fra oljen og inn på land.

— Oljen har skapt muligheter for nyskaping og tilhørende høye inntekter som det er vanskelig å forestille seg uten oljevirksomheten på sokkelen, sier han.

Etter 2000 er fordelingstallene vanskeligere å tolke. To store skatteomlegginger førte til at aksjeutbyttene svingte kraftig. Fordi utbytter er sterkt konsentrert til grupper med høye inntekter, vil deres andel av samlede inntekter svinge mye bare fordi de tar pengene sine ut av selskapene de eier.

— Likevel peker tallene i retning av at den underliggende fordelingen har vært mer stabil etter 2000, sier Aaberge.