— Dette stedet er på mange måter ødelagt. Det er blitt glemt av resten av landet, sier Lisette Nieves.

Hun vokste opp i fattigdom i den sørlige delen av Bronx – landets fattigste valgdistrikt. Et stipend til en privatskole hjalp henne helt til en mastergrad på Harvard, der hun bestemte seg for å dra tilbake for å hjelpe området ut av elendigheten. I dag driver hun senteret Bronx Works, som tilbyr ekstraundervisning for barn og voksne.

— Det er så mye som kan bli bra her. Vi har store grøntområder, en sterk lokalfølelse, en følelse av livlighet. Jeg vet at rikdommen her i nabolaget ikke kan måles i dollar, sier hun håpefullt. Bakgrunn :

Enige om problemet

For målt i dollar fortsetter forskjellene å øke kraftig i USA (se faktaboks). President Obama har siden den første presidentvalgkampen i 2007 snakket igjen og igjen om økonomisk mobilitet, behovet for å utjevne forskjellene mellom fattig og rik, og for å gjenreise den amerikanske drømmen.

Et flertall amerikanere mener også nå at fordelingen av godene i USA bør fordeles på flere.

— De aller fleste er enige om problembeskrivelsen, men i Washington er de totalt uenige om veien videre. De er ute av stand til å finne gode, langsiktige løsninger, sier Svein Melby, forsker ved Institutt for forsvarsstudier og ekspert på amerikansk politikk.

Vil ikke øke skatten

Globalisering og teknologisk utvikling, krefter som vanskelig lar seg styre, forklarer delvis hvorfor middelklassens økonomi de siste tiårene i stor grad har stagnert.

President Obama har ved siden av å fokusere på økonomisk vekst etter finanskrisen blant annet ønsket å heve minstelønnen, tette hull i skattesystemet og beholde og øke støtteprogrammer og satsing på utdanning.

— Republikanerne blånekter på alt som smaker av skatteøkninger og president Obama er ikke villig til å reformere velferdssystemet. Dermed ender de opp med å skvise de bevegelige delene av budsjettet, for eksempel utdanning. Det er nettopp dette som på sikt kunne bidratt til å motvirke de økonomiske forskjellene, sier Melby.Han mener imidlertid Obama-administrasjonen har satt de økende forskjellene på dagsordenen, og at «presidenten selv vil argumentere for at helsereformen de fikk gjennomført er en viktig del av dette».

— Obama-administrasjonen bidro til å berge bilindustrien i Midtvesten. Dette fikk positive ringvirkninger i mange stater og hjalp middelklassen. Han har også gjort mye for små bedrifter, sier David Mauk, førsteamanuensis i Nord-Amerika-studier ved universitetet i Oslo.

Han tviler på om en ny president etter 2016, eksempelvis Hillary Clinton, i større grad vil evne å forene de politiske kreftene om virkningsfulle reformer.

— Clinton er kontroversiell og hatet av mange. Med henne som president tror jeg virkelig mange republikanere vil sette seg på bakbena, sier Mauk.

Tror på ny borgermester

Spillet i Washington er langt unna virkeligheten i South Bronx. Men Lisette Nieves har tro på at New Yorks ferske borgermester, Bill de Blasio, skal bidra til å få orden på ting i den fattige bydelen.

De Blasio brukte konseptet "to byer" som et hovedtema under valgkampen i fjor, og påpekte svært ofte at inntektsforskjellene i verdensmetropolen er blitt grotesk store.

I løpet av det første halvåret i jobben har de Blasio allerede kunngjort tiltak for å hjelpe byens fattigste. I tillegg vil han tilby barnehager for alle fireåringer i byen.

— Jeg tror han kan få til mye. Han satser sterkt på utdanning. For meg var det utdanning som fikk meg vekk fra ut av fattigdommen, og jeg tror det også er løsningen for mange andre, sier Nieves.