Oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB tror oljeprisen skal få et spark oppover. Det vil likevel ta tid før oljeservice får glede av oppturen. Foto: Kjartan Bjelland
Oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB tror oljeprisen skal få et spark oppover. Det vil likevel ta tid før oljeservice får glede av oppturen. Foto: Kjartan Bjelland
Oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB tror oljeprisen skal få et spark oppover. Det vil likevel ta tid før oljeservice får glede av oppturen. Foto: Kjartan Bjelland
Erling Kvadsheim, direktør for næringspolitikk i Norsk Olje og Gass. Foto: Kjartan Bjelland

— Det kommer et spark til for oljeprisen, sa oljeanalytiker Torbjørn Kjus mot slutten av det siste foredraget på Sørlandets olje- og offshorekonferanse.

Tross applaus og brede smil fra salen, vil det likevel ta tid før landsdelens oljeserviceindustri får glede av oppturen.

— Det ser betydelig verre ut for offshore enn for oljeprodusentene. Investeringslysten hos oljeselskapene kommer først tilbake når oljeprisen har stabilisert seg på 70-tallet, utdyper Kjus.

Og stabilisert seg betyr i denne forbindelse minst et halvt år.

At oljeprisen skal nå det magiske nivået for investeringslyst, skjer ifølge Kjus først «langt inn i 2017.«

LES OGSÅ:

— Kan bli lengre enn 2018

— For oljeservice nærmer vi oss slutten av 2018, tidligst, før ordrene kommer tilbake. Og det kan bli lengre enn 2018, for skal man investere i offshore snakker vi 30 år med irreversibel beslutning. Da må man også ha litt margin, sier Kjus og kommer med en oppfordring til bransjen:

— Ikke sitt og vent på at oljeselskapene skal få lysten på offshore og dypvann. Alt som handler om vedlikehold og EOR (enhanced oil recovery, avanserte metoder for å redusere restoljemetningen i et reservoar, journ.anm.) ligger derimot bedre an.

Kjus og DNB sitt oljeprisanslag på 60- 80 dollar fram mot 2020 er uansett lystig lesning sammenlignet med dagens pris på rundt 30 dollar fatet.

Oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB tror oljeprisen skal få et spark oppover. Det vil likevel ta tid før oljeservice får glede av oppturen. Foto: Kjartan Bjelland

— Vi har tro på at oljen kommer opp igjen, men vil ikke spå lenger enn på fem års sikt, sier Kjus, som mener man kan glemme utfasing av olje og gass på så kort sikt.

Krise

Han la i foredraget ikke skjul på at oljebransen nå var i en krise.

— For bare to år siden var olje «the big guy». Nå er det krise i oljeverdenen, og land som Nigeria og Aserbadjan søker om krisehjelp. Globalt har 250.000 mennesker mistet jobben i oljeindustrien, fortalte Kjus.

Han mente også at oljeprisfallet nå var blitt så stort at det kunne virke negativt på den globale økonomien.

— Nå debatterer man om lave oljepriser faktisk ikke stimulerer verdensøkonomien, grunnet de enorme investeringskuttene i oljebransjen. Og det er offshoreindustrien som er hardest rammet, særlig dypvann.

- 20- 30.000 milliarder ligger og venter

— Til sommeren kan vi feire 50 år med olje- og gassutvinning på norsk sokkel. Fortsatt ligger 50 prosent av våre totale oljeressurser og venter, verd 20- 30.000 milliarder kroner. Det er jo penger det også, sa direktør for næringspolitikk i Norsk Olje og Gass, Erling Kvadsheim, lettere ironisk, til de frammøtte i Kilden.

Erling Kvadsheim, direktør for næringspolitikk i Norsk Olje og Gass. Foto: Kjartan Bjelland

— Politikerne snakker om hva vi skal gjøre etter oljen, men da glemmer de hvor vi kommer fra. Vi har alltid levd på ressursene fra havet, om det er fiskeri, oppdrett, eller olje og gass. Og det skal vi leve av fremover også, saHan viste til at der fiskerinæringen står for 1 prosent av landets BNP, står olje- og gassnæringen for 20 prosent.

— Selv om fiskerinæringen femdobles, vil den fortsatt bare være en fjerdedel av olje- og gassnæringen, la Kvadsheim til.

Han advarte mot å tro at olje- og gassindustrien var gårsdagens industri, men innrømte at bransjen hadde en omdømmeutfordring.

— På få år har vi gått fra noe man er stolt av, til noe enkelte vil avvikle. Vi må få fram at det er oss, og dere, som sikrer velferden i Norge. Samtidig må vi stå unisont bak at klimaendringene er menneskeskapt og jobbe mot togradersmålet, avsluttet Kvadsheim.