Under Sørlandets Olje— og Offshorekonferanse for ett år siden så ingen for seg at oljeprisen kunne gå under 60 dollar fatet. Nå ligger den på halvparten og kan godt synke videre.

I fjor vakte seriegründer Tom Fedog oppsikt langt utover Odderøya med å spå 30-40 prosent bemanningskutt blant Node-bedriftene. Nå er den største av dem, NOV, i ferd med å passere 50 prosent og få bli overrasket om det vanker nye reduksjoner både der og hos andre.

Uttrykket ligger fristende nære: Sic transit gloria mundi. Slik forgår verdens storhet. Men så galt er det egentlig ikke.

For parallelt med at folk sies opp, foregår en teknologi- og produktutvikling som peker entydig mot lavere kostnader og bedre tider. Nymo presterer å eksportere offshoremoduler til Kina. Ting forenkles, standardiseres, koordineres og ikke minst digitaliseres. Det jobbes med offshore vind, gruvedrift på havbunnen og fiskeoppdrett i åpen sjø. Havrommet tas i bruk, som NHO-president Tore Ulstein snakket engasjert om under fjorårets utgave av Agderkonferansen.

Bare så himla synd at nesten ingen vil kjøpe alt det fjonge vi har å tilby på Sørlandet. For det første fordi oljeprisen ikke rettferdiggjør investeringer, for det andre fordi oljeselskapene fortsatt er stokk konservative og ikke vil kjøpe noe som ikke er testet ut. Slike hindringer fordamper ikke over natta, og konsekvensene vil bli synlige. Internasjonalt og nasjonalt blir det oppkjøp, sammenslåinger, allianser og finansielle drama – særlig blant de som har lånt ut penger via obligasjonsmarkedet. Regionalt frykter jeg konkurser. Sorry.

Samtidig ligger kimen til markedsbalanse i nettopp manglende investeringer. Når produksjonen gradvis stopper opp i felt og brønner som ikke holdes i topp stand, kommer et punkt hvor etterspørselen vinner over tilbudet. Da stiger prisen og oljeselskapenes regneark autoriserer utstyrskjøp.

Men når?

Noe klart svar fikk ikke tirsdagens konferansedeltagere, men det skinte gjennom at vi iallfall skal godt inn i 2017 før pilene snur. At forsamlingen ønsker seg det så raskt som svint, ble demonstrert da ringreven Carl Lieungh mente at psykologien snart må snu og trekke markedet med seg. Det brakte ham tirsdagens varmeste applaus.

Så var det noe nytt i år. Plutselig snakket flere om slikt som grønn teknologi, utslipp, bærekraft og togradersmålet. (Er det ikke halvannet etter Paris, forresten?) Ordstyrer Bernander refererte flere ganger til elefanten i rommet, det skitne og litt plagsomme dyret som ingen helt har ønsket å få øye på før.

«Først må kull vekk» bemerket én i en pause. I innlegget som fulgte etterpå, viste DNBs oljeanalytiker Torbjørn Kjus kurver som dokumenterer kraftig økt SUV-salg i både Kina og USA, og flere kjørte miles enn noen gang før. «I Statene utelukkende med bensin. Det er ikke én elbil der over», som han bemerket i den forståelige delen av foredraget sitt.

Ellers glimret sentrale folk som Bjarne Skeie og Tor Henning Ramfjord med sitt fravær fra en forsamling hvor kvinneandelen kanskje var ti prosent.