Åtte rødgrønne år kan gå mot slutten. Målt ved sentrale tall i folks og landets økonomi har norsk økonomi i disse årene gått svært bra:

  • Høy oljepris har gitt rekordhøye oljeinvesteringer og gode jobber.

  • Svært god vekst i kjøpekraften har gitt høy vekst i forbruket.

  • Hvert år har det vært ekstra milliarder av oljepenger på statsbudsjettet.

  • Finanskrisen ble møtt med ekstra penger fra Oljefondet.

I kveld 29.august kommer statsminister Jens Stoltenberg (Ap) til å bruke tallene for det de er verdt for å bedre sin svake stilling på meningsmålingene.

Spørsmålet blir om det er flaks eller dyktighet som gjør at den rødgrønne statistikken ser så bra ut.

Forsker Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå (SSB) har jobbet tett på tallene i norsk økonomi lenger enn de aller fleste.

— Den høye oljeprisen må vi kunne skrive på kontoen for flaks. På den annen side: Finanskrisen og de lave vekstimpulsene fra verdensøkonomien siden 2007 er uflaks, sier han.

Han setter handlingsregelen og den tilhørende sparingen i Oljefondet på kontoen for dyktighet.

— Måten finanskrisen ble håndtert på av norske myndigheter hører også til på kontoen for dyktighet.

- Ville det vært annerledes med en annen regjering?

— Det kan vi ikke si sikkert. Det vi vet er at Regjeringen valgte økte utgifter i stedet for skattelettelser for å bekjempe krisen. Økte utgifter er mer effektivt på kort sikt enn skattelettelser for å holde økonomien i gang. På lang sikt kan det være annerledes, sier Cappelen.

Aftenposten har sett på sentrale økonomiske størrelser etter åtte år med rødgrønn regjering.

Sterk vekst i kjøpekraft

— Jeg tror det er vanskelig å finne en så god vekst i reallønnen over så mange år, sier Cappelen.

Både under de rødgrønne i åtte år og under Bondevik II-regjeringen 2001–2005 har norske lønnstagere hatt en fenomenal vekst i kjøpekraften.

Kjøpekraften i en årslønn ligger an til å øke med mer enn en femtedel i løpet av de åtte rødgrønne årene. I kroner og øre betyr det at 90 000 kroner av en gjennomsnittlig årslønn i år på rundt 490 000 kroner skyldes vekst i reallønnen siden 2005. Men slik var det også under Bondevik II-regjeringen. Da økte kjøpekraften av en gjennomsnittlig årslønn med drøyt 10 prosent.

Bruker mer

Sterk vekst i privat forbruk er i grove trekk motstykket til sterk vekst i kjøpekraft. Det har vært bra trafikk ved kasseapparatene de siste åtte årene. Forbruket pr. innbygger er steget med åtte prosent i hver av de to periodene med Stoltenberg.

Under Bondevik var det skikkelig fest med hele 14 prosent vekst i husholdningens forbruksvolum pr. innbygger over bare fire år.

— Skattelettelsene som ble gitt under Bondevik bidro til forbruksveksten, sier Cappelen.

Jobber med Stoltenberg

Veksten i antall jobber under de rødgrønne er trolig rekordhøy. Sysselsettingen er økt med drøyt 360 000 personer under de rødgrønnes åtte år, mens den økte med bare 22 000 under Bondevik II-regjeringen.

Særlig i Stoltenbergs første periode var veksten i antall jobber fenomenal.

— Den sterke veksten i årene 2005–2009 skyldes to ting. For det første var det en kraftig opptur i økonomien til 2008. Så kom finanskrisen, og den ble møtt med økt offentlig pengebruk og sterk vekst i den offentlige sysselsettingen, sier Cappelen.

Tall fra SSB viser at utenlandsk arbeidskraft har stått for en svært høy andel av jobbveksten under de rødgrønne.

Oljepenger

Oljefondet har mer enn tredoblet seg under de rødgrønne. Handlingsregelen har gitt stadig mer penger å bruke til gode formål på statsbudsjettet.

Bruken av oljepenger gjorde et kraftig hopp fra 2008 til 2009. Da sprøytet de rødgrønne ekstra penger inn i økonomien for å hindre høy ledighet under finanskrisen. Etterpå har bruken holdt seg på dette nivået, regnet i milliarder kroner.

Mer trygd

De lærde kan strides lenge om graden av politisk innflytelse over den årlige utgiftsveksten i folketrygden. Tallene viser i alle fall at den prosentvise veksten har vært mindre under Stoltenberg enn under Bondevik II. Regelendringer, befolkningsutvikling og landets økonomi virker på de ulike utgiftene.

— Fra 2011 har det med pensjonsreformen vært mulig å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Mange har benyttet seg av denne muligheten, og derfor har utgiftene til alderspensjon steget kraftig de siste to-tre årene, sier seksjonssjef Ole Christian Lien i Nav.