Tre næringslivsledere innen fiskeri, turisme og oppdrett kommer med klare oppfordringer til politikerne i sluttfasen av årets valgkamp:

— Vi vil utfordre politikerne til å snakke mer om hvordan Norge skal bli mindre oljeavhengig. Olje har en viktig plass i norsk økonomi, men andre næringer kommer i skyggen i det offentlige ordskiftet. Vi må huske at man må legge til rette for andre næringer også, hvis ikke kan disse dø, sier Olav Holst-Dyrnes, konsernsjef i Havfisk.

I går skrev Aftenposten at en rekke eksperter mener Norge allerede nå må begynne omstillingsarbeidet fra oljenæringen.

Mens 70 prosent av Norges eksport består av olje og gass, har våre naboland Sverige og Danmark langt flere ben å stå på.

«Det er vanskelig å kickstarte andre næringer den dagen oljen tar slutt», sa økonomiprofessor, Karen Helene Ulltveit-Moe.

«Vi kan ikke putte alle eggene i en kurv», oppfordret samfunnsøkonom Roger Bjørnstad.

— Vis vilje nå

Dette budskapet får gjenklang hos næringslivslederne:

— Å bygge opp andre næringer er ikke gjort over natten, derfor må det være politisk vilje til å gjøre noe nå. Vi må legge en strategi nå for hva vi skal leve av i fremtiden. Vi må ha flere bein å stå på både når oljen tar slutt og hvis oljeprisen synker, sier Daniel Skjeldam, konsernsjef for Hurtigruten.

Konsernsjef i Marine Harvest, Alf-Helge Aarskog, mener Norge bør satse på det Norge har naturgitte forutsetninger for:

— Vi trenger en inntekt i landet som betaler for godene vi har. Vi må ta viktige valg nå for hva som skal legge grunnlaget for velferdsstaten når oljen på et tidspunkt forsvinner. Jeg tror det er lurt å satse på det vi har naturgitte forutsetninger for, sier Aarskog.

Bare hver tiende krone som investeres her i landet, plasseres i fastlandsøkonomien, mens resten investeres i oljeøkonomien. Det vil si 200 milliarder kroner investert i oljesektoren og 20 milliarder i Fastlands-Norge.

— Tallene har aldri vært så lave som nå. Dette setter oss i en utfordrende situasjon, noe politikerne må ta tak i, sier Skjeldam.

Oljen sperrer for andre næringer

Næringslivslederne mener det norske økonomiske og politiske fokus på oljenæringen straffer andre næringer.

I verste fall kan det føre til at andre næringer ikke blir utviklet nok til å bli det «andre beinet» vi kan stå på når oljen en gang tar slutt.

Et av problemene er at lønningene og kostnadsnivået i Norge presses opp av oljenæringen.

Norske bedrifter blir dyrere enn internasjonale aktører, og taper konkurranse mot dem.

— Vi konkurrerer med andre land om gjestene, og den norske lønnsgaloppen har vært skadelig for reiselivet. Den har ført til en sterk krone og en kraftig lønnvekst, som ikke er bærekraftig for vår konkurranseevne i fremtiden. Vårt skrekkscenario er at vi får et så høyt kostnadsnivå at det ikke er mulig å drive med reiseliv, sier Skjeldam ved Hurtigruten.

For hver tiøring den norske kronen styrkes eller svekkes, endrer det resultatet for Hurtigruten med et tosifret millionbeløp, forklarer Skjeldam.

— Det høye kostnadsnivået gjør det vanskelig for utsatte næringer å eksportere ut av Norge. Norge har et godt utgangspunkt i fiskerinæringen, men vi sliter med å skape industri på land, sier Holst-Dyrnes.

Konkurrerer om samme arbeidskraft

I tillegg legger oljebransjen beslag på arbeidskraft. Næringene konkurrerer om de samme hodene, men skyhøye lønning og attraktive turnuser i offshore-bransjen, gjør det vanskelig for andre å vinne arbeidstakernes gunst.

— Vi i Norge har et høyt kostnadsnivå hvor en industriarbeiderlønn ligger 60% over land vi konkurrere mot. Da blir det vanskelig å drive en arbeidsintensiv produksjon, som bearbeiding av fisk er. De norske arbeidsplassene går tapt til fordel for land i for eksempel Øst-Europa som har vesentlig lavere kostnader, sier Holst-Dyrnes.

Han etterlyser bedre rammevilkår for flere næringer.

— Det er bedre finansieringsordninger for offshorefartøy enn for fiskeri med fartøy, og skatteordningen er bedre for offshore enn fiskeri. Når ordningene er mer gunstig for oljenæringen, skaper ikke det god grobunn for andre næringer, sier Holst-Dyrnes.

- Komfortabel situasjon

- Hvorfor snakker ikke politikerne om dette?

— Vi er i en komfortabel situasjon. Vi har en høy oljepris, og en velfungerende oljesektor. Det er ikke et hyggelig budskap i en valgkamp å snakke om hva vi skal gjøre når oljen tar slutt, sier Skjeldam.

— Fordi det er behagelig. Politikerne diskuterer fordeling. Det er der kampen om stemmene foregår, ikke om hvordan vi skal skape verdier, sier Holst-Dyrnes.

Flere muligheter

Sjeldam mener reiseliv er en fremtidsbransje for Norge. Et fortrinn for bransjen er den norske naturen, et annet er at reiseliv sikrer helårs arbeidsplasser i distriktene.

— Norge har fantastisk natur, og kan bli en reiselivsnasjon av de store hvis vi satser riktig, og gjør reiseliv bærekraftig. Skjer det, kan reiseliv være en fornybar ressurs i flere 100 år fremover, sier Skjeldam.

I en rapport fra Norsk vitenskapsforening og SINTEF viser at Norge kan seksdoble verdiskapningen på biomarin industri frem til 2050. — Det er mulig, men det skjer ikke av seg selv. Spørsmålet for fiskerinæringen er ikke om vi fisker for mye, men om vi fisker nok. Utfordringen er å skape mer verdi av fisk på land, sier Holst-Dyrnes.

Aarskog hos Marine Harvest peker på at Norge historisk sett har fått sine eksportinntekter fra havet.

- I dag eksporterer havbruket for 55 milliarder kroner. Det er langt opp til oljen i verdi, men her er det uante muligheter hvis man legger til rette for det. Men da kan ikke havbruk være en attåt-næring, sier Aarskog.

Kraftig signal til politikerne

Selskapene er samarbeidspartnere med World Wildlife Fund, og har forpliktet seg til å redusere miljøpåvirkningen fra deres virksomhet. Leder av WWF Norge, Nina Jensen, mener politikerne må lytte til signalet fra selskapene:

— Når sentrale næringslivsledere er bekymret er det et kraftig signal til de store partiene Arbeiderpartiet, Høyre og Frp om at de ønsker en kursendring. Det er på høy tid at statsministerkandidatene i de store partiene svarer på hva de vil levere når omstillingen av Norge må starte. Hva skal Norge skal leve av når oljeladeren er forbi? spør Jensen.