Hva skal vi leve av i fremtiden – vårt arbeid eller våre oljepenger? Det er debatten Frp i realiteten reiser i den økonomiske politikken. Nåverdien av fremtidig arbeidsinnsats er 81 prosent. Nåverdien av petroleumsformuen er ca. fire prosent. Det er altså ikke sparepengene i utlandet som definerer Norges rikdom, men vår evne til å skape verdier nasjonalt. Frp vil derfor ha en handlingsregel som maksimerer nasjonal verdiskaping. Dagens handlingsregel maksimerer sparing i utlandet.

Aftenpostens økonomiredaktør Ola Storeng spør seg om vi har råd til å tenke slik. Mitt svar – har vi råd til å la være? Sentralbanksjefen har minnet oss om at investeringsnivået i fastlandsindustrien er kraftig redusert. Produktivitetsveksten i norsk økonomi har ligget flatt og bruttonasjonalprodukt pr. innbygger har sogar vist svak nedgang. Derfor bør vi se på mulighetene oljeformuen gir oss som nasjon til å investere i økt produktivitet og fremtidig verdiskaping.

Endre handlingsregelen

Oljepengene brukes i for liten grad til å styrke vekstevnen i norsk økonomi gjennom investeringer i infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser. Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) innrømmer at Regjeringen ikke har noen føringer på hvordan oljepengene brukes. Det styrker behovet for en endring av handlingsregelen.

Frps forslag til løsning innebærer at man skiller mellom forbruk og investeringer i statsbudsjettet. Forbruk av oljepenger i statsbudsjettet skal fortsatt begrenses (et moment Storeng ikke har fått med seg). Det tvinger oss til å effektivisere offentlig tjenesteproduksjon og slanke byråkratiet.

Samtidig vil vi åpne for at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i realkapital kan fremskyndes og realiseres uten kunstig begrensning fra handlingsregelen. Gitt ledig kapasitetstilgang, er det unødvendig å holde igjen på lønnsomme investeringer så lenge vi som nasjon har god tilgang på kapital. Lønnsomme investeringer øker vår fremtidige verdiskaping, og derfor kommer de fremtidige generasjoner til nytte. Vi er alle fornøyd med at tidligere generasjoner har bygget ut Bergensbanen, men logikken i dagens handlingsregel tilsier at de pengene i stedet skulle vært investert i utenlandske verdipapir. Jeg håper folk ser urimeligheten i en slik logikk.

Frps forslag er egentlig ikke revolusjonerende nytt. Staten organiserer allerede utbygging og drift av mange sektorer slik Frp ønsker, for eksempel oljefelt, flyplasser, strømnett, offentlige kontorbygg, kraftverk og lignende (ref Petoro, Avinor, Statnett, Entra, Statkraft etc.). Dette er ansvarlige statlige selskaper med definerte oppgaver, og som kan planlegge, finansiere og realisere nødvendige prosjekter på en rasjonell, langsiktig måte. De må forholde seg til leverandørmarkedet og derved sikre at de ikke gjennomfører flere prosjekter enn markedet kan levere til akseptable priser. Hvis prosjektene er godt forberedt kan de øke kapasitetsgrensene i norsk økonomi ved å kjøpe varer, tjenester og arbeidskraft i utlandet.

Mer konsekvent system

Det nye i Frps løsning er at vi gjør systemet mer konsekvent ved at all lønnsom realkapital skal behandles likt, inklusiv vei, jernbane, helsebygg og forskningsbygg. Ved å organisere vei— og jernbaneutbygging tilsvarende som Statnett styrer kraftnettet eller Avinor styrer flyplasser, kan vi planlegge og bygge ut ny infrastruktur langt mer langsiktig og rasjonelt enn i dag fordi utbyggerselskapet selv har kapitalstyringen.

Storeng vil hevde at veier ikke gir direkte inntekter til statskassen, i motsetning til Avinor. Vel, Storeng har glemt at staten tar inn 60–70 milliarder kroner i bilrelaterte avgifter. Forskjellen på vei og flyplass er ikke betalingsvilje, men at pengestrømmene er organisert ulikt. Avinor har øremerket inntekter fra avgifter og leieinntekter. Dersom bilrelaterte avgifter ble øremerket et veiselskap, ville selskapet fremstått som svært lønnsomt og med store utbytter til statskassen hvert år.

Omgår egen regel

Storeng må også innse at Stoltenberg/Ap og Høyre uthuler handlingsregelen ved å flytte mange veiprosjekter ut som bompengeprosjekter. Dette er en meningsløst kostbar måte å omgå sin egen regel. Uavhengig av om man velger OPS eller offentlig bomselskap, så lånefinansierer de veibygging med kapital hentet hovedsakelig fra utlandet. I snitt belastes norske bilister en rente på 3,6 prosent for slike lån, mens oljefondet bare henter hjem én prosent rente når oljeformuen lånes til Danmark. Det er meningsløst å låne andres penger dyrt, og låne ut egne penger billig. Det er ikke å føre en "ansvarlig økonomisk politikk" – det er å spare seg til fant.