Livet på toppen er en fast intervjuserie i Aftenpostens økonomi— og karriéremagasin hver søndag.

– Du fikk jobben som generalsekretær i Redningsselskapet med et klart oppdrag fra styret: Få balanse i økonomien etter syv år med underskudd og sviktende inntekter. Hva var mest krevende?

– Nesten hver fjerde ansatte på land måtte gå. Det synes jeg var veldig vanskelig. Selv om vi var enige om at det måtte til, var det jeg som sto i det og måtte ta avgjørelsen, det er det som er en sjefs jobb. Jeg lærte mye av å ha et kaldt hode, som har tydelig fokus på hvor målet er, men det går an å gjøre det med et varmt hjerte.

– Hvordan sier man opp noen med «et varmt hjerte»?

– Det høres sikkert veldig klisjéaktig ut, men det handler om å vise medfølelse og bruke tid. Det viktigste var nok å ta den vanskelige samtalen på en skikkelig måte, være ærlig om situasjonen man er i. Vi hadde avskjed med kaker og tale nesten hver eneste fredag i to måneder. Det gjør jo også noe med motivasjonen til dem som er igjen. Jeg var oppe i en ekstrem arbeidsmengde, men jeg ble mer moden som leder.

– Hvordan da?

– Altså, jeg har gjort noe av det vanskeligste man kan gjøre som leder. Jeg har lært meg at når noe er vanskelig, må vi prate om det. Som person er jeg veldig engasjert og energisk, men i kriser blir jeg fokusert og rolig.

– Du blir rolig av krisesituasjoner?

– Ja, vi hadde nylig en ganske krevende og litt kaotisk episode, og det første jeg som leder måtte gjøre var å få roen. Det overrasker meg litt, når det virkelig smeller, så bevarer jeg roen, det har jeg også sett på andre områder i livet.

– Hvem er dine beste rådgivere?

– Jeg har mye støtte i min mann. Hvilke råd han gir, har jeg ikke lyst til å fortelle deg. Jeg har også en veldig god styreleder, som balanserer godt mellom å være krevende og støttende. Det skal man ikke undervurdere. Å stå på toppen kan til tider være veldig ensomt.

– Du er utdannet lærer, men har aldri jobbet som det. Hvordan kommer man seg fra lærerutdannelse til topplederstilling?

– Ved å jobbe hardt. Jeg har alltid levert resultater der jeg er, uten å tenke på neste steg i karrièren. Men utdanningen var en god plattform, den ga meg mye nyttig kunnskap om pedagogikk og hvordan vi mennesker fungerer, som er viktig for en leder å vite.

– Så du har aldri hatt et mål om å bli toppleder?

– Nei. Jeg har aldri drevet med karrièreplanlegging. Jeg lærte av mine besteforeldre at man må stå opp om morgenen og levere resultater. Det har jeg gjort, og så har jeg vært heldig og fått jobbtilbud.

– Du var statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet under den forrige regjeringen. Hvilke lærdommer tok du med deg fra politikken?

– Jeg så tidlig som politiker at ting kan ta lang tid, man skal utrede igjen og igjen, og det kan gå vinter og vår før noe skjer. Jeg har lært meg å bruke min utålmodighet til å tørre å skjære gjennom og ta raskere beslutninger.

– Har du gjort deg noen lærdommer i det siste?

– Jeg har lært meg å ha tid til roen, og å sette av tid til ledelse. Å sitte i sofaen en time og småprate føles ikke bortkastet, selv om jeg vet at jeg har en haug med oppgaver som venter. For noen år siden ville jeg sagt at det var helt bortkastet. «Kom igjen, løp, neste møte, klokken går». Det tror jeg er en viktig lærdom for mange toppledere, meg selv inkludert, å finne tid til småpraten. Og så må vi ha det gøy på jobb. Jeg er flink til å lage moro.

– Hva gjør du da, når du skal lage moro i Redningsselskapet?

– Jeg byr på meg selv. I morges kjøpte jeg boller og croissanter, og inviterte til innvielse av en ny sofa. 16. mai kjøpte jeg flagg og trompeter, og dro med lederne på tog gjennom kontoret. Og vi hadde et heidundrende julebord.

– Du er ikke redd for å bli oppfattet som useriøs eller fjasete?

– Nei. Jeg oppfattes nok heller som direkte, tydelig, tøff og «pushende». Jeg har levert ganske gode resultater, overskudd på økonomien og bedre beredskap, de tingene må du få frem. Det er «the hard facts».

Les også: