Livet på toppen er en fast intervjuserie i Aftenpostens økonomimagasin hver torsdag. Se tidligere intervjuer nederst.
— I januar aksepterte Yaranorgeshistoriens største korrupsjonsbot. Som toppsjef i selskapet har du vært heftig kritisert og hyppig preget avisforsidene. Hvordan har du opplevd denne perioden?
— Det har vært tungt, det har vært leit, det har vært vondt og alvorlig. Likevel er det viktig at selskapet ledes videre under en sånn prosess. Organisasjonen må ikke lammes. Men det har vært tungt, det må jeg si.
- Hva har vært tyngst?
— Jeg har ikke opplevd en så intens mediedekning før. Det har vært en ny og krevende erfaring. Alle oppslagene og førstesidene har nok likevel vært vondere for kona og barna mine. Jeg vet hva jeg har gjort, er trygg på det og står for det. Da må jeg bare akseptere at dette er en runde jeg må igjennom.
- Du er blant annet blitt beskyldt for ikke å ta korrupsjon alvorlig nok og for å sverte tidligere kolleger. Hender det at du tenker: er dette verdt det?
— Ja, man reflekterer jo fra tid til annen rundt det. Det er viktig å gjøre seg noen tanker, også for de man har rundt seg. Men hadde jeg trukket meg, ville jeg gitt etter for noe jeg føler er feil. Jeg kjenner at jeg vil stå igjennom dette og har vel egentlig aldri seriøst vurdert å kaste inn håndkleet.
- Hvem snakker du med når det er spesielt krevende?
— Bare kolleger, og jeg snakker ikke om jobb med familien min hjemme. Men jeg fikk et råd av Jens Stoltenberg da jeg møtte ham i Davos i vinter. «Det blåser rundt deg», sa han. «Ja, det gjør det. Du vet jo hvordan det er du», sa jeg. «Ja, ta tak i bordplaten og stå støtt. Det går over!», sa han. Og det er dét det gjør. Det går over.
- Selv om det går over, har dette vært en stor sak som har vart lenge. Hva gjør du for å koble av i så krevende period er?
— I dagene etter korrupsjonsboten kom vinterens største snøfall. Da måtte jeg bruke mye av helgen på å brøyte og rydde snø med traktoren hjemme på gården. Gårdsarbeid fungerer godt for meg som avkobling i stressende perioder.
- Du bor fremdeles på familiegården på Hof i Vestfold. Skiller du skarpt mellom jobb og fritid?
— Jeg tar veldig sjelden med meg jobben hjem. Når jeg kommer hjem til gården på fredagen, da tar jeg av meg slipset og er en annen fyr. Da er jeg privatperson og bonde med kjeledress og gummistøvler. Helgen holder jeg bortimot hellig.
- Du mistet faren din da du var ti år og måtte tidlig ta ansvar og store valg som ung gårdbruker. Hvordan har det preget deg som leder?
— Jeg måtte ta strategiske avgjørelser tidlig. Når skal vi slutte med fjøs? Hvilke redskaper skal vi ha? Jeg kjøpte skurtresker da jeg var 13 år. Det er klart, jeg ble jo trent til å planlegge livet og strukturere arbeidsoppgavene. Jeg måtte håndtere mange ting og ta ansvar. Som bonde lærer du også å være åpen, skvær og ærlig.
- Og det er du fortsatt?
— Ja, det er en av mine sterke sider som leder, at jeg er meg selv. Jeg tror det er veldig viktig som leder. De rundt deg må forstå hvem du er og vite hvor de har deg. Man kan ikke gjøre seg til, men stole på at den du er holder og er bra nok.
- Du beskriver deg selv som «direkte». Er du en tøff sjef?
— Jeg jobber veldig mye og krever at også de rundt meg jobber mye. Jeg svarer på ting med en gang, spør og følger opp. Jeg lar ikke noe bli liggende. Det påvirker nok de rundt meg.
- Ønsker du med din måte å være på å sende et signal til de rundt deg om hva du forventer av innsats og holdninger?
— Ja, men det er også rett og slett slik jeg er. Jeg liker å jobbe mye.
- Du sier at det å komme til gjødselprodusenten Yara i 2008 var «som å komme hjem for en bonde som meg». Nå har du sittet i fem år og er blitt 63 år. Hva tenker du om fremtiden?
— Jeg håper og tror jeg skal få være med en liten stund til.