Livet på toppen er en fast intervjuserie i Aftenpostens økonomimagasin hver torsdag. Se tidligere intervjuer nederst.

— Du har jobbet med telefoni i snart tjue år og vært toppsjef for NetCom i nesten halvparten av dem. Om du skulle jobbet med noe annet, hva skulle det ha vært?

— Da skulle jeg jobbet som bilselger!

- Bilselger?

— Ja, jeg synes rett og slett bil er ekstremt morsomt. Jeg leser alle bilblader opp og ned i mente. Det er ikke noe Hamsun eller andre dype tekster på mitt nattbord, det er tyske Auto Motor und Sport . Jeg har en voldsom interesse og glede for alt med motor.

- Så drømmen er å selge biler?

— Ja, det hadde vært gøy. Og jeg tror jeg ville vært en ekstremt god bilselger! Jeg er en sånn som kan mer om bilen enn bilselgeren selv. Jeg kan nesten garantere: Hadde jeg fått sommerjobb en uke i en bilforretning, ville jeg solgt mer enn de andre bilselgerne. Jeg garanterer!

- Dette er store ord. Du forstår at det nå fort kommer en invitasjon etter dette intervjuet?

— Den invitasjonen hadde jeg sagt ja til, det hadde vært så gøy!

- Du har snakketøyet i orden, drømmer om å selge biler og har levert veldig sterke resultater i Telia over flere år. Du er en kremmer?

— Ja, og det synes jeg er helt ok, det er ikke noe negativt i det. Mange forstår ikke de enkle prinsippene, at du må ha høyere inntekter enn utgifter. Det er egentlig ikke noe forskjell på å drive grønnsakshandel og et stort selskap.

- Har du noen gang tenkt på å starte ditt eget selskap?

— Jeg er kjempeimponert over folk som satser og skaper noe selv, men jeg er for forsiktig for det. Jeg er en lønnsmottager.

- En lønnsmottager som har jobbet mye i flere lederjobber over mange år. Hva har karrièren kostet?

— Som leder får du ikke alltid tid til trening og øl med gutta. Du er nødt til å velge bort noe. Det er de vanskelige valgene.

- Du har valgt bort mange ting?

— Huff, det der var et fælt spørsmål. Men svaret er ja. Jo mer ansvar du får, jo mindre tid får du brukt på venner. Det synes jeg er negativt og litt trist. Det blir et fattigere sosialt liv.

- Men du synes det er verdt det, allikevel?

— Ja, fordi jeg synes det er så gøy! Jeg er så utålmodig at jeg må ha driv, mye som skjer. Det verste for meg er når det er for lite å gjøre.

- Etter ti år som toppleder i Telia, er det mye du angrer på?

— I etterpåklokskapens klare lys ser jeg at jeg burde håndtert en del oppsigelser jeg gjorde som ung sjef på en helt annen måte.

- Hvordan da?

— Jeg kunne og burde vist mer empati. Samtalene ble for «kalde», jeg burde ha kommunisert bedre. Det var vanskelige samtaler som jeg lærte veldig mye av. Å si opp en 55-åring, en som kunne vært din far, når du selv er knapt 30, det er tøft. Jeg fikk det gjort, men så i ettertid at jeg kunne ha gjort det på en mye bedre måte. Det beklager jeg.

- Vokste denne innsikten frem etter hvert eller kjente du det der og da?

— Jeg kjente der og da at dette ble feil.

- Hva var det du kjente?

— Jeg så på reaksjonen til dem jeg snakket med at det ble feil. Jeg ble for rasjonell. Jeg klarte ikke å vise at jeg satte meg inn i deres opplevelse. Og den opplevelsen skal man ha veldig respekt for.

- Apropos respekt for opplevelser: Rett etter du tok over som toppsjef for ni år siden var nettet nede i 24 timer. Hvordan er du i slike krisesituasjoner?

— Jeg vil løse det raskest mulig, men er opptatt av å være ærlig. Har vi gjort en feil, skal vi erkjenne det. Jeg blir ikke stresset i kriser. Jeg blir heller roligere. Og heldigvis har vi gode rutiner og en drillet krisestab for ekstreme situasjoner.

- Forresten: Hvis nettet er nede, hvordan kommuniserer dere i ledelsen selv med hverandre?

— Da må vi bruke telefoner med Telenor-abonnement. Jeg er sikker på at de gjør akkurat det samme.