EndFragmentStartFragment Livet på toppen er en fast intervjuserie i Aftenpostens økonomimagasin hver søndag. Se tidligere intervjuer nederst.

– Du er fra Sveits og har jobbet i Nordøst— Afrika og Midtøsten. Hva var førsteinntrykket ditt av norske arbeidstagere ?

– Jeg trodde at nordmenn ikke ønsket å jobbe så mye. Da jeg i starten kalte inn til møte fredag klokken 17.00, så folk rart på meg eller dukket ikke opp. Til slutt fortalte noen meg at det ikke var ok.

– Hva tenkte du da?

– Jeg tenkte «Hva mener de med at det ikke er ok?». Jeg var vant til å jobbe i land som Egypt og Sør- Europa, der alle jobber til sent på kvelden, aldri tar ferie, og er vant til å følge ordre for å være effektive. Folk her er ikke nødvendigvis redde for endringer, men de vil helst at andre skal ha gjort det før dem.

– Og det virket ikke her?

– Nei. På mitt aller første «allmøte» kom jeg inn og presenterte de store visjonene mine for selskapet, og hva vi skulle gjøre fremover. Da var det en som rakte opp hånden og spurte om hvem som egentlig hadde bestemt dette.

– Hva lærte du av det?

– Det fikk meg til å forstå at jeg måtte tilpasse lederstilen min. Før noe skal endres, må jeg forberede meg, dokumentere at endringene er nødvendige og sammenligne det jeg ønsker å gjøre med det andre har gjort tidligere.

– Hvordan stemte førsteinntrykket med det du visste om Norge fra før?

– Selv om jeg hadde vært i Norge både privat og i jobbsammenheng før, så var det annerledes å jobbe og leve her enn å være på besøk.

– Hva er fordelen og ulempen med å måtte lede på den måten fremfor å gi ordre?

– Fordelen er at når en beslutning først er tatt, er den solid, og alle stiller seg bak den. Ulempen er at når alt skal diskuteres så kan ting ta lengre tid.

– Syns du det er frustrerende?

– Det var noe jeg måtte fordøye, for jeg er ganske utålmodig av meg. Når jeg tror sterkt på noe er jeg veldig engasjert. Jeg måtte tilpasse meg tempoet.

– Er nordmenn redde for raske endringer tror du?

– Folk her er ikke nødvendigvis redde for endringer, men de vil helst at andre skal ha gjort det før dem.

– Kan du gi et eksempel?

– Da jeg ville lansere noen nye produkter i Norge tidligere i år, møtte jeg mye motstand, mange var skeptiske til om det ville fungere, og syns det var å ta en risiko. Men min oppgave er å få andre til å utfordre grensene mer.

– Er ikke nordmenn flinke til det?

– Noen ganger kan man få inntrykk av at folk her har det så bra og lever så bra – så hvorfor gå den ekstra milen? Det er menneskelig. I andre land er man tvunget til å gjøre det for å overleve.

– Blir du upopulær når du innfører endringer?

– Nei, for når folk her først ser at ting fungerer, så blir de veldig entusiastiske. Når du først har bevist at det går an, er nordmenn med og jobber mot målet.

– Noen vil kanskje si at det er sunn skepsis?

– Ja, folk her er smarte. Mange ganger har de rundt meg rett – det kan være fornuftig å ta et skritt tilbake og se på saken fra en ny vinkel, selv om ting da tar lengre tid.

– En del utenlandske ledere som kommer til Norge drar igjen etter kort tid. Hva tror du er grunnen?

– Det viktigste når man kommer til et nytt land er å forstå, og så respektere kulturen. Nordmenn er nordmenn, det er du som må tilpasse deg. Hvis du ikke gjør det, vil du ikke overleve lenge her.

– Hva betyr det for deg?

– At jeg har kjøpt meg langrennsski og 17. mai- flagg! For nordmenn er det viktig å kunne snakke om sport og om hva man gjort i helgen ved kaffemaskinen. Nå gjør jeg det også.

– Tror du fortsatt at nordmenn ikke ønsker å jobbe?

– Nei. Det var overraskende for meg at alt blir gjort selv om folk går hjem tidlig, fordi de logger på igjen om kvelden. Det betyr at nordmenn er veldig effektive. Men jeg kvier meg fortsatt for å ta med internasjonale kolleger til kontorlokalene fredag etter klokken 16. – Hvorfor det?

– Fordi responsen er «Men jobber det ingen her?»