Livet på toppen er en fast intervjuserie i Aftenpostens økonomimagasin hver søndag. Se tidligere intervjuer nederst.

– I oktober i fjor måtte du gå på dagen som administrerende direktør for Kommunesektorens organisasjon. Hvordan føltes det?

– Surrealistisk. Man går plutselig ut døren fra noe man har jobbet med i flere år, og forlater mennesker man har hatt det fantastisk fint sammen med.

– Hvordan var det å våkne opp om morgenen dagen etter at du hadde gått av?

– I starten kom det veldig mange mailer og henvendelser. Men jeg sa til meg selv at det som nå kommer til å skje, er at det gradvis blir stillere rundt meg. Rutinene man har i en jobb, som når man går ut døren om morgenen, forsvinner. Det føltes ganske tomt, trist og usikkert.

– Hvordan kom du deg videre?

– Jeg gikk gjennom flere faser, med tomhet og sinne. Men jeg bestemte meg for at en jobb er en jobb og at livet er noe annet. For å komme seg videre blir man nødt til å lukke døren bak seg.

– Enklere sagt enn gjort?

– Ja. Men jeg tok kommandoen over mitt eget liv relativt raskt. Så var det en som kom med et godt råd, han sa: «Sigrun, nå må du komme deg i gang mens kakaoen er varm og før snerken legger seg.». Det var en måte å si at jeg ikke måtte sette meg ned, men finne ut hva jeg ville.

– Du måtte gå av fordi du og styret hadde ulik forståelse av hvilken rolle du skulle ha som administrerende direktør. Er du vant til å få det som du vil?

– Folk vil nok beskrive meg som en sterk leder som vil ha fullmakter til å utrette ting. Og så er jeg villig til å kjempe for det jeg tror på og mener er rett. Jeg følte til slutt at den ulike rolleforståelsen gikk på min egen integritet løs.

– Hvordan da?

– Som leder må jeg kunne leve litt som jeg lærer. Hvis jeg sier til de under meg at de må ta ansvar og jobbe selvstendig innenfor de rammene de har, så må jeg kunne gjøre det samme selv.

– Er det viktigst å være tro mot seg selv eller mot sitt eget styre?

– Du må selvsagt være lojal mot styret, men du kan aldri være sjef dersom du ikke er tro mot deg selv. Vi er best når vi er oss selv. Det ligger litt i ordet ledelse for meg.

– På hvilken måte?

– Ledelse handler noen ganger om å se hvor langt ut på planken du kan gå før du må snu. Jeg er villig til å gå et ganske langt stykke ut, hvis ikke mener jeg at du ikke gjør jobben din som leder. Hvis jeg etterpå får et nei, legger jeg ballen død.

– Hva har du lært om hvordan man bør forholde seg til et styre?

– Man skal være helt sikker på at man har et godt forhold til styret, og arbeidsoppgavene må være tydelig fordelt. Så må man sørge for å ha hundre prosent tillit. Det er som å være gravid – man kan ikke være litt gravid. Som leder kan man heller ikke ha litt tillit.

– Tror du at du er en annerledes leder nå enn før denne opplevelsen?

– Ja, uten tvil. Jeg er blitt enda mer bevisst på at å lede handler om å se andre mennesker. Nå har jeg selv kjent på betydningen av å bli sett.

– Hva innebærer det å bli sett?

– Jeg merket selv hvor viktig det ble at folk fulgte opp avtaler. Jeg har jo selv vært veldig travelt opptatt. I en slik sårbar situasjon ble viktigere at folk fulgte opp, og det ble viktigere å snakke om ting som ikke bare handlet om hvor vellykket man selv var.

– Kommer du selv til å holde avtaler fremover?

– Ja, for nå vet jeg hva det betyr å være hjemme uten helt å vite hva man skal gjøre. Nå gleder jeg meg veldig til å ta fatt på en ny jobb og nye styreverv. Det ordnet seg til slutt, slik jeg trodde.