I fjor ble det utlyst 213.000 ledige stillinger via nav.no og i medieannonsering. Det tilsier at det avholdes hundretusener av jobbintervjuer og skrives adskillig flere søknader fra håpefulle i løpet av ett år.
Arbeidsgiverne eller rekrutterere som må sile søknadsbunken ser mange underlige søknader og gjentagende tabber som sender søknaden i søpla.
Den klassiske feilen er å glemme å bytte firmanavn når man sender den samme søknaden til flere.
Som Aftenposten skrev søndag, er det ofte arbeidsgivers magefølelse som avgjør hvem som til syvende og sist får jobben, da kjemien på jobbintervjuet blir avgjørende uten et strukturert intervju der alle kandidater blir vurdert på likt grunnlag.
Les også:
Sjefens magefølelse har for stor makt
- De ekstrovertes drømmearena
Vi har spurt rekrutteringsansvarlige om de vanligste tabbene søkerne gjør. Og som gjør at de droppes i utvalg til intervju:
Manpower har følgende eksempler på uheldige søknadstabber:
Søkte ett år med feil telefonnummer
«Snakket med en kandidat i går som har søkt jobb i over ett år med en CV hvor han hadde skrevet feil telefonnummer.»
Satt opp seg selv som referanse
«En søker hadde oppgitt som referanse en leder på et apotek i Oslo. Da jeg skulle være effektiv i bilen på vei fra et kundebesøk bestemte jeg meg for å ringe referansen. Jeg er uten søknaden, og husker bare navnet på apoteket og personen som var oppgitt. Jeg ringer derfor opplysningen for å få nummeret. Når jeg så ringer apoteket treffer jeg rette person, som kan fortelle meg at det aldri har arbeidet noen med navn som min kandidat der. Da jeg så sjekker opp det oppgitte nummeret i søknaden viser det seg å være en mobiltelefon som var registrert på søkeren selv. Jeg ringer selvfølgelig nummeret, og vedkommende blir ganske stille i andre enden når hun forstår at jeg har funnet ut av bløffen.»
Hvilket dyr ville du vært?
«Liker ikke mennesker»
«Utsagnet «liker egentlig ikke mennesker» slo ikke helt godt an i en søknad til en jobb som var i en utadvendt rolle.»
Lagde attestene selv
«Dette var før scanneren var allemannseie. En medarbeider hadde lagt ved flotte attester til søknaden sin, det var ikke måte på hvor gode de var. Ved første titt så alt ok ut, men ved nærmere ettersyn var det påfallende mange grå merker rundt logoene og signaturene på attestene. Her viste det rett og slett at medarbeider hadde skrevet de fleste attestene sine på nytt, og via «klipp og lim»-metoden kopiert inn rette logoer og signatur.»
Slurv og skrivefeil Silje Løken, rådgiver i employer branding og sosiale medier i Experis, i Manpower Group:
— De vanligste tabbene er slurv og skrivefeil. At søkerne skriver feil firmanavn, feil stillingstittel eller feil kontaktperson. Eller oppgir feil epost og telefonnummer. Da gjennomskuer vi at de ikke har motivasjon nok for jobben.
— De som fort ryker ut, er de som skriver hvor lei de er sin nåværende jobb, eller at Nav krever at de må søke jobb. Og det er mange som søker selv om de ikke er kvalifisert, men begrunner det med «masse livserfaring». Det vitner om dårlig selvinnsikt.
Gjennomskuer søkeren
HR-sjef Espen Eriksen i Kiwi:— En gjenganger er at søkeren ikke har lest annonseteksten godt nok. Man gjennomskuer fort om søkeren ikke vet hva han eller hun søker på, og gjenbruker søknaden fra en stilling de har søkt tidligere.
— Vi har også sett eksempler på søkere som overselger seg, og tilpasser søknadsteksten etter det som står i annonsen. Det viktigste er at du får fortalt hvem du er og hvorfor du ønsker jobben, ikke fokusere på hva du tror mottakeren ønsker å høre.
La ved bilde med blåveis
Her er noen eksempler på søkere som ikke kom videre til intervju hos Kiwi:
«Vi hadde en mann som sendte inn en søknad med bilde av seg selv med en gigantisk blåveis. Så ut som om han hadde vært i en skikkelig slåsskamp.»
«Det er positivt om man ikke skriver for lange søknader, men «Jeg vil ha jobb» er litt i korteste laget. Har hatt flere som kun har skrevet det og lagt ved CV.»
12 feil man bør unngå
Gisle Hellsten, leder for Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, gir 12 tips til feil man bør unngå i jobbsøknader:
1. Søknaden er for langDen må ikke være på over én side.
2. Det er uklart hvorfor du er den rette
Det må gå klart frem hvordan du kan bruke din utdanning og arbeidserfaring i stillingen du søker.
3. Motivasjonen er uklar
Arbeidsgiveren vil være på utkikk etter medarbeidere som har en tydelig og troverdig motivasjon for de arbeidsområdene som inngår
i jobben, og for å jobbe hos akkurat dem.
4. Motivasjonen virker for selvsentrert
Du fokuserer for mye på ditt eget utbytte av å få jobben. Fokuser mer på det du er motivert til å bidra til.
5. Søknaden virker masseprodusert
Enhver jobbsøknad må skreddersys. Hvis teksten minner om en masseutsendelse, er det liten sjanse for at den treffer hos arbeidsgiveren.
6. Teksten er tunglest
Detaljert informasjon om for eksempel studiepoeng, kurskoder og datoer gjør søknaden tunglest. Fakta om tid, sted osv. bør primært stå i CV-en, ikke i søknaden.
7. Stil og ordvalg gir feil signaler
En søknad til et departement krever en annen stil enn om du søker for eksempel i et reklamebyrå. Det kan være lurt å se etter hvordan de uttrykker seg på sine nettsider, i media etc.
8. Teksten er uryddig
Unngå å hoppe for mye frem og tilbake. Gjør deg ferdig med ett tema om gangen.
9. Teksten inneholder ukjent terminologi
Husk at arbeidsgiveren ikke nødvendigvis er fortrolig med alle ord og uttrykk du kjenner fra fagene dine. Pass på at språket ikke blir altfor akademisk.
10. Teksten bærer preg av oppramsing
Å besvare stillingsannonsen punkt for punkt gir teksten et preg av oppramsing. Det gjør den kjedelig.
11. Du fokuserer for mye på det du ikke har
Formuleringer av typen «jeg mangler dessverre» eller «jeg håper at dere likevel vil ta meg i betraktning» hører ikke hjemme i en søknad.
12. Klisjeer
Fleksibel, ansvarsbevisst, arbeidssom og omgjengelig går ofte igjen. Gi konkrete eksempler som viser dine egenskaper. Da virker det mer sannsynlig at du faktisk har dem.
Finner feil i hver fjerde CV-sjekk
Derfor dropper de søknaden din