— Det burde være helt naturlig å foreta en ID-sjekk av kandidater til høyt lønnede stillinger i Norge, mener Robert Leite, som gjennom selskapet Meditor AS jobber med bakgrunnssjekk av jobbkandidater.

Søndag skrev Aftenposten om den nigerianske advokaten Bobby Boye, som hadde en imponerende CV som bare delvis lot seg bekrefte. Likevel ble han ansatt av det norske finansdepartementet.

Les historien her:

Steg for steg:

Han hadde blant annet vært dømt for dokumentfalsk, tyveri og hvitevasking og brukt flere identiteter. Og han har oppgitt å ha bachelorgrad i jus fra et prestisjetungt universitet i Cambridge. Det stemmer ikke, når Aftenposten får sjekket studentregisteret ved St. John's College, Cambridge.

Aftenposten søndag 24.august. Foto: Newspilot Autoprint

«Det hender en gang i blant at enkelte hevder å ha studert her når de ikke har gjort det», skriver bibliotekar ved studiestedet, Fiona Colbert, i en e-post til Aftenposten.

Feil om tid mest vanlig

Selskapene Semac og Meditor er to norske selskaper som gjennomfører bakgrunnssjekk før ansettelser for hundrevis av norske bedrifter.

— Vi finner feil i hver fjerde sjekk vi gjør. Det kan være feil oppgitt varighet i arbeidsforhold, eller feil på tittel, innhold og ansvarsområder. 10–15 prosent av feilene vi finner er alvorlige, for eksempel ved at kandidatene påstår at de har en utdanningsgrad de ikke har, sier Robert Leite, daglig leder i Meditor.

Les også:

Det offentlige henger etter

Han sier olje— og gassbransjen, finansbransjen og rekrutteringsbransjen er flinkest i klassen med rutiner for bakgrunnssjekk, mens det offentlige henger etter. Han mener det er fullt mulig å unngå å bli lurt av feilaktige CV-er.

— Bakgrunnsjekker er fremdeles ikke så utbredt i Norge. Men det er veldig lett å sjekke om utdannelse stemmer. Det er bare å kontakte de aktuelle skolene. Det å sjekke en persons ID burde også være helt naturlig for bedrifter som skal ansette personer med millionlønn. Det er naturligvis vanskeligere å sjekke om det er hull på CV-en, og det de ikke oppgir, sier Leite.

Tidkrevende å sjekke

Daglig leder Hans Erling Stausland i Semac mener mangelfull bakgrunnskontroll skyldes at det er tidkrevende for bedrifter og at det krever kompetanse. Han uttaler seg på generell basis, og kan ikke si noe om hva som kan ha vært mangelfullt i den aktuelle saken.

— I en rekrutteringsprosess vil behovet for å få en person på plass og det personlige inntrykket rekruttereren får av kandidaten enkelte ganger overskygge behovet for bakgrunnssjekk. Derfor bør bedrifter bygge opp denne kompetansen hos en objektiv, uavhengig, part i egen organisasjonen eller en ekstern part som ikke har med ansettelsen å gjøre, sier Stausland.

På bakgrunn av de kontrollene de gjør for bedriftskunder, ender 14 prosent av de sjekkede med ikke å bli ansatt på grunn av negative funn.

Les også:

Lav kompetanse = mest juks

— Statistisk sett ser vi at de med høy kompetanse innen arbeidserfaring og utdannelse har lavere avvik på oppgitt informasjon enn de med lav kompetanse. De med ledererfaring og høy utdannelse blir ofte kun sjekket på om formell kompetanse stemmer, de blir ikke sikkerhetssjekket på andre områder som tyveri, rus, vold og vanskelig personlighet. Det kvier mange seg for, sier Stausland.

Et av de mest kjente eksemplene her i Norge, var da helsetopp Liv Løberg ble avslørt for å ha jukset med CV-en.

Hun hadde blant annet oppgitt en siviløkonomutdannelse fra et prestisjetungt London-universitet og arbeidserfaring som sykepleier og anestesilege i Stockholm som viste seg ikke å stemme.

DNB, Telenor og Statoil er blant selskapene som har innført omfattende bakgrunnssjekk av alle som søker jobb, nettopp fordi jobbsøkere er blitt tatt i grove løgner på CV-en.