– Jeg kjenner ingen politikere som er imot tillit, men jeg kjenner politikere som ikke er villig til å gjøre det som trengs. De heter Siv Jensen, Erna Solberg, og Torbjørn Røe Isaksen, sier SV-nestleder Bård Vegar Solhjell.

I en kronikk i Aftenposten trekker han frem norsk og internasjonal forskning som viser at land med små forskjeller har høy tillit. Han mener dette beviser at venstresidens politikk bidrar til mer tillit enn hva høyresidens politikk gjør.

Tirsdag behandlet Stortinget statsbudsjettet fra de blå under årets finansdebatt.

SV-politikeren mener budsjettet kan føre til et samfunn med mindre tillit.

– Som de fleste mennesker vet står venstresiden for en jevnere fordelingspolitikk enn høyresiden. Man snakker om tillit som om det er et naturfenomen, men det er politisk skapt. Skal vi beholde en høy tillit, må vi beholde små forskjeller.

– Kan gjøre mye skade

Fordi tillit er limet i samfunnet, kan blå politikk skade norsk økonomi, handel og produktivitet, ifølge Solhjell. Han mener det blå budsjettet er "et lite skritt i feil retning".– Jeg frykter at de store skrittene kommer i de neste års budsjett. Jeg begrunner det med at den største satsingen i budsjettet er skatteletter til de aller rikeste i Norge og økte velferdsutgifter, som høyere barnehagepriser.

Ved å miste 20 lommebøker rundt omkring i Oslo, Bærum og Asker gjennomførte Aftenposten tidligere i november en stikkprøve på hvor tillitsfulle nordmenn er i 2013. 15 ble returnert.

– Hvor mange færre lommebøker blir plukket opp i 2017?

– Jeg håper og tror at like mange blir returnert, for tillit er en saktegående prosess. Men jeg mener de blåblå kan gjøre mye skade på tilliten hvis de fortsetter å skape forskjeller, privatiserer skole og helse, og tar barnehagepause, sier Solhjell.

Krever dokumentasjon

I sin bok «Solidaritet på ny» fra 2011 har han gått igjennom en rekke studier for ulikhet. Han mener høyresiden har til gode å dokumentere at deres politikk ikke øker forskjellene, og ikke minsker tilliten.

– Jeg har vært i debatter før mot Erna Solberg og Torbjørn Røe Isaksen hvor de hevder at det ikke er en sammenheng mellom fordeling og tillit. Jeg vil invitere dem til en kunnskapsbasert debatt. Man kan ikke bare kaste ut påstander, de må vise til dokumentasjon. Jeg synes heller de kan være ærlige og innrømme at de synes tillit er mindre viktig, og aksepterer større forskjeller fordi de vil ha skatteletter. Høyresiden burde heller stå for dette verdimessig, enn å bortforklare det.

– Det kan virke som det er snakk om de «gode» mot de «onde»? – Nei, det er en verdidebatt, og jeg vil aldri kalle noe det «gode» og andre det «onde». Du kan mene at å gjennomføre skattekutt er så viktig at man er villig til å ofre utvikling i feil retning, det er et verdistandpunkt. Men det er en utfordring til høyresidens politikere: Dokumenter at jeg tar feil, dokumenter at små forskjeller ikke øker tilliten, sier han.

– Kortslutning

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen avviser kritikken.

– Ekstreme økonomiske forskjeller er utvilsomt skadelig for samfunnstilliten. Men å hevde at akkurat det skattenivået de rødgrønne overtok etter Bondevik II-regjeringen er avgjørende for tilliten i Norge, blir ekstremt banalt, sier han– Hvis man skulle følge Solhjells argumentasjon, kunne vi økt skattene dramatisk og så ville den sosiale tilliten automatisk blitt høyere. Det er en kortslutning. Vi fjerner arveavgiften fordi den er urettferdig. Tilliten i Norge påvirkes ikke av hvorvidt vi har denne avgiften eller ikke.

Røe Isaksen mener høyre— og venstresiden har to ulike definisjoner av tillit.

– Venstresiden har et veldig statsfokusert syn på tillit. Det er vanskelig å lese Solhjell annerledes enn at tillit nærmest er noe som vedtas av politikerne. Han er altfor opphengt i hvordan lønnsstatistikken påvirkes fra år til år. Forskjellene i Norge økte fra 1980-tallet og inn på 2000-tallet, uten at det svekket tilliten i Norge.

Vil ha tillit i statsbudsjettet

Solhjell kommer også med en utfordring til finansminister Siv Jensen: Han mener de blåblå bør kunne rapportere om tillit i neste års statsbudsjett.

– Jeg kan ikke huske at Sigbjørn Johnsen hverken internt eller eksternt la frem grafer over tillit, så her kan Jensen slå de rødgrønne. En slik oversikt vil gi oss et enda bedre grunnlag for å vurdere om politikken virker eller ikke, sier Solhjell.

SV-nestlederen mener barnehage og skole er en av de viktigste plattformene for å utjevne forskjeller i befolkningen.

Han kaller barnehagereformen for den «viktigste likhetsreformen» under de rødgrønnes regjeringsperiode.

– At folk går i barnehage og skole sammen og sosialiseres, er uvurderlig. Det henger sammen med at vi stoler mer på dem som er litt like som oss selv. I Sverige, hvor man har åpnet opp for mer privatisering, ser vi en negativ utvikling.

Han erkjenner at forskning viser at innvandring kan være en negativ faktor for tilliten i et samfunn:– Noen vil svare at vi må stenge grensene, men jeg vil ta et verdimessig standpunkt: Vi kan ikke stenge grenser, i vår verden i dag finnes nesten ikke denne muligheten. Derfor må alle bli en del av den samme arenaen og gå på den samme skolen og i den samme barnehagen, sier han.

– Innvandring største utfordring

Kunnskapsministeren er ikke enig i at tillit bør rapporteres i statsbudsjettet.

– Politikk påvirker tillitsnivået i samfunnet, men det er ikke sånn at man kan lage en post for tillit i statsbudsjettet og bevilge en halv milliard på linje med samferdselsbudsjettet. Dette handler om hele bredden i politikken – og i tillegg alt politikerne ikke styrer. Aftenpostens lommeboktest er et godt eksempel på dette. Det er ikke kontrollmekanismer, politiske handlingsplaner eller vedtak som gjør at folk leverer tilbake lommebøkene. 15 av 20 kommer tilbake fordi det er sånn vi gjør det i Norge.

Høyre-politikeren mener integrering av innvandrere byr på den største utfordringen for tilliten i Norge.

– Vi må opprettholde et aktivt engasjement i politiske organisasjoner og lokalsamfunn. Jeg er mer bekymret for den dagen folk slutter å gå på dugnad, enn at arveavgiften blir borte. Dersom vi får veldig sterke økonomiske, sosiale og etniske skillelinjer, kan det gå på bekostning av samfunnstilliten.

– Forskere frykter at det oppstår parallellsamfunn i Norge. Hvorfor synes du ikke det er en god idé å busse skolebarn til andre skoler for å få til en jevnere fordeling av barnas sosiale bakgrunn?

– Fordi det strider mot selve grunnlaget i et liberalt demokrati. Det er grenser for hvilke tvangstiltak man setter inn. Å tvangsbusse folk fra eller til østkanten er helt feil, både prinsipielt og praktisk, og det vil ikke bidra til å bygge mer tillit.