— Norge er verdens beste land å være rotekopp i, fastslår Anders Martinius Tangen (46).

Sammen med hunden Balder (9) er han ofte ute og går i hovedstadens gater.

- En gang glemte jeg lommeboken på bussen. Da kom finneren hjem til meg med den fordi jeg ikke hadde vært tilgjengelig på mobil, forteller Tangen.

Han har bodd i Oslo siden 1987, da flyttet han fra Hunndalen ved Gjøvik. Seks-syv ganger har den selverklærte rotekoppen mistet eller gjenglemt lommebok eller mobil. Hver gang har han fått eiendelene tilbake.

- En annen gang mistet jeg lommeboken mens jeg gikk på gaten. En dame ropte etter meg med østeuropeisk aksent. Jeg hadde fordommer og trodde først hun ville be om penger. Derfor gikk jeg videre, forteller Tangen. Andpusten tok hun ham igjen, og alt hun ville var å gi tilbake lommeboken.

På topp i tillit

Aftenposten skrev torsdag at Norge historisk sett har vært blant landene i verden med høyest grad av tillit mellom borgerne. Ved å miste 20 lommebøker rundt omkring i Oslo, Bærum og Asker testet vi hvor tillitsfulle nordmenn er i 2013 (se fakta).

- Jeg er så naiv at jeg tenker at jeg får tingene tilbake om jeg mister noe. Jeg forventer det, påpeker Tangen. - Blir du slappere og mindre påpasselig av det?

- Jeg blir kanskje slappere, men også mer avslappet, sier Tangen.

- Har du samme holdning i utlandet?

- Ja. Jeg satt på Khao San Road i Bangkok med en gin og tonic, og sovnet med lommebok og mobil liggende på setet ved siden av meg. Etter et kvarter våknet jeg av at en person dultet borti meg og sa at jeg ikke burde ha verdisakene mine liggende slik, sier Tangen.

— Kona hadde heldigvis ikke sett den

Eksemplene på at gjenglemte gjenstander finner veien tilbake til sin rettmessige eier er mange blant leserne av aftenposten.no.

«Glemte lommebok og Ipad på taket på bilen min på Galgeberg i Oslo og jeg fikk tilbake alt sammen. Ga selvsagt en finnerlønn!» forteller Paul.

For Vegard Elias Mathiesen var det en Iphone som forsvant: «Under Hovefestivalen i år klarte jeg å miste min Iphone 5, jeg trodde den var lost for alltid. Men da jeg gikk til gjenglemtboden dagen etter hendelsen, var det en snill person som hadde levert den inn. Dette ga meg en bekreftelse på godheten i folk.»Og Johanne Hovland forteller at julefreden ble reddet for en gammel dame: «Rett før jul, jeg tror til og med det var på lille julaften, fant jeg en lommebok på postkontoret. Det var en eldre dame som nettopp hadde tatt ut 20.000 kroner til julegaver. Vi fant nummeret hennes, og ringte henne. Hun var evig takknemlig.»

Henrik har følgende historie å fortelle: «Mistet lommeboken min og hadde over 5000 kroner i den. Var sikker på at lommeboken med innhold var borte for godt. To dager senere ble jeg oppringt av en pakistansk taxisjåfør som hadde funnet lommeboken og leverte den tilbake. Fantastisk gjort!».

Og en litt annen form for gladhistorie har Magne på lur: «Jeg glemte igjen lommeboken i bilen. Kona hadde heldigvis ikke sett den, så alt innholdet lå der når hun kom hjem igjen.»