Ved billettautomaten på Røa stasjon, under en parkert bil på Manglerud, på en benk ved Sagene kirke, i garderoben på Oslo Konserthus, på herretoalettet på en bar i sentrum.
Aftenposten har i løpet av de siste ukene mistet 20 lommebøker i Oslo, Asker og Bærum for å undersøke hvordan det står til med nordmenns tillit til hverandre.
Midt i ettermiddagsrushet mister Aftenposten en lommebok på en benk foran Stortinget. Den ligger der i over en time før noen får øye på den. Heldigvis er det en ærlig sjel. Bare minutter etter at Andreas Gabrielsen (23) oppdager lommeboken, plukker han opp telefonen og ringer Aftenpostens journalist for å levere den tilbake.
— Jeg sto og ventet på en kamerat da jeg plutselig fikk øye på lommeboken. Jeg tenkte: Nå er det noen som har en skikkelig dårlig dag, sier Gabrielsen da han møter Aftenposten.
— Gratis penger er fint det, men det var aldri et alternativ å ta pengene selv. Jeg håper folk flest vil gjøre som meg.
Se hvordan det gikk med noen av lommebøkene i videoreportasjen øverst.
Kaffekort og kjærestebilde
Graden av tillit i et samfunn betyr svært mye for innbyggernes levestandard og er en viktig forklaring på at Norge er et av verdens rikeste land. Med medier fulle av nyheter om drap, voldtekter og ransbølge, har Aftenposten gjennom lommebokeksperimentet forsøkt å foreta en stikkprøve av ærlighet og tillit i Norge i 2013.Lommebøkene er blitt mistet over et stort geografisk område fra Asker i vest til Romsås og Furuset i øst. Alle inneholdt det samme: 300 kroner, bankkort, to visittkort med telefonnummer, kjærestebilde, diverse kvitteringer og ulike andre kort.
Totalt er 15 av 20 lommebøker kommet til rette med bankkortet i. I to av lommebøkene hadde noen imidlertid bevilget seg en finnerlønn på 300 kroner, mens en av de tilbakeleverte lommebøkene manglet 200 kroner.
— Grabber ikke til seg
— Det er ganske flott at folk i så mange tilfeller tar seg bryet med å kontakte en vilt fremmed person for å gi pengene tilbake. Særlig i en så stor by som Oslo, sier Karine Nyborg, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.
Hun er ekspert på økonomisk adferd og har organisert flere eksperimenter i laboratorium. Slike eksperimenter viser blant annet at mange gjør det de mener er riktig og rettferdig, selv om de taper penger på det.
- Folk grabber ikke uten videre til seg alt de kan.
Nyborg viser til det såkalte diktatoreksperimentet hvor deltagerne mottar en gitt sum penger. De kan beholde alt selv, men får også beskjed om at de har mulighet til å dele med en annen deltager.
— Alt er helt anonymt, så ingen får vite om du har gitt bort penger eller tatt alt selv. Likevel gir folk fra seg mye, i snitt 20–30 prosent av summen, og mange deler likt. Folks følelse av hvem som har rett på pengene, betyr mye.
Hva med 10.000 kroner?
Hvis deltagerne må tjene pengene som skal deles ved å gjøre en oppgave først, velger de å beholde mye mer selv.
— Når man finner en lommebok, kommer pengene ut fra ingenting, og du vet at de ikke er dine og at det er noen andre som har rett på dem. Derfor føler mange at de må gi dem tilbake.
- Er det grunn til å tro at resultatet ville blitt annerledes med mer penger i lommebøkene?
— Kanskje, men det er ikke opplagt at folk hadde endret adferd hvis lommebøkene for eksempel hadde inneholdt 10.000 kroner. Dersom grunnen til at du gir lommeboken tilbake, er at du ønsker å være et anstendig menneske, kan det føles enda galere å ta pengene hvis det er snakk om et stort beløp. Det økonomiske tapet ved å levere tilbake lommeboken blir større med 10.000 kroner, men også selvbildetapet vokser. I laboratorieeksperimenter er oppførselen forbausende stabil når pengesummen som står på spill øker.
Dyre forholdsregler
At de fleste nordmenn velger å levere tilbake gjenglemte lommebøker, er et tegn på at Norge er et samfunn med høy grad av tillit. 74 prosent av nordmenn mener at "folk flest er til å stole på", viser den internasjonale undersøkelsen World Values Survey. Ingen andre land i undersøkelsen har en like høy score.
— At de fleste både stoler på hverandre og er til å stole på, kan være en selvforsterkende situasjon. Kostnaden ved hele tiden å ta forholdsregler er så høy at det kan være mer lønnsomt å la være og heller bli lurt en sjelden gang. Og jo færre som misbruker tilliten, desto enklere kan det være å oppdage og straffe dem som gjør det, sier Nyborg.Hun understreker at mekanismen også kan virke motsatt vei.
- Hvis det først er blitt sånn at ingen stoler på hverandre, er det best for meg ikke å gjøre det heller. Slike samfunn finnes, og de preges av svært ineffektive økonomier, sier Nyborg.
Forskere har forsøkt å beregne hvor mye tillit betyr for ulike lands velstandsnivå og kommer frem til store beløp. I en studie anslås det at russerne ville vært rundt 70 prosent rikere om de hadde hatt tillitsnivået til Sverige.
Og hadde Russland hatt Norges tillitsnivå, ville de vært enda rikere.
— Studien viser at høy tillit er en hovedårsak til at skandinaviske land har så høy levestandard og peker klart i retning av at tillit er en viktigere ressurs for Norge enn oljen. Derfor er dette noe politikerne må ta på alvor, sier Alexander Cappelen, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole.
Hagemøbler og tøyvask
I Russland mener 27 prosent at folk flest er til å stole på. I Tyrkia er andelen bare 5 prosent.
— I land med lav tillit må man alltid bruke store ressurser på å ta forholdsregler og på å innføre kontrollmekanismer. Det er dyrt, og kompliserer hverdagen. En handel som kanskje ville vært gunstig for begge parter, blir ikke gjennomført fordi du ikke kan kontrollere at du ikke blir lurt. Kjøperen vil ikke gi deg varen før den er betalt, men du vil ikke betale før du vet at varen fungerer, sier Nyborg.
Mangelen på tillit ville gripe inn i alle deler av livet.
— Ingen tør å ha klær hengende ute til tørk og verandamøblene må alltid tas inn. På arbeidsplassen må du kontrollere at folk jobber og du må ha kontrollører som kontrollerer kontrollørene. Arbeidslivet blir derfor veldig ineffektivt.
Fikk tilbake alle lommebøkene
Joar Mora (79) fant en av Aftenpostens lommebøker liggende på en gangvei ved Romsås T-banestasjon. Kona Marit (74) har selv mistet lommeboken sin to ganger, og ekteparet sier det aldri kunne falt dem inn å ta pengene. — Men jeg tror sjansen for å få igjen en mistet lommebok er lavere i dag enn for 50 år siden. Vi er nok blitt mindre ærlige, sier Marit.
Eksperimenter med lommebøker er blitt uført i Oslo tidligere. I 1996 mistet det amerikanske magasinet Reader's Digest ti lommebøker i 110 byer i verden. I Oslo kom alle tilbake, men disse lommebøkene ble kun plassert i forstadsområder.
Sparebank1 gjennomførte et lommebokeksperiment i Oslo sentrum i januar 2012. 10 av 10 lommebøker kom til rette.
Flere stoler på folk flest
Dag Wollebæk, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, sier det er vanskelig å trekke noen generelle slutninger om utviklingen i tillit basert på de ulike lommebokeksperimentene.
— Men det er en veldig interessant måte å måle tillit på. Vi trenger flere slike undersøkelser.
Wollebæk har blant annet forsket på utviklingen i tillit i Norge over tid. Han sier bildet er tvetydig.
— I spørreundersøkelser er flere nordmenn enige i utsagnet "folk flest er til å stole på" i dag enn på 1980-tallet. Oppfatningen om at Norge er blitt et mindre tillitsfullt sted kan derfor være noe overdreven. Samtidig er spørsmålet om folk flest er til å stole på, veldig generelt og knyttet til grunnleggende verdiorienteringer man gjerne har med seg fra oppveksten. Det fanger derfor kanskje ikke opp viktige samfunnsendringer før etter en viss tid. Tilliten til naboer endrer seg for eksempel betydelig raskere enn tilliten til folk flest.
Problematisk innvandring
Wollebæks egen forskning fra Sverige viser at tilliten mellom naboer er lavere i lokalsamfunn med høy innvandring og store sosiale forskjeller, særlig der det er lite kontakt mellom de som bor i området. Professor Nyborg er enig i at stor innvandring kan tenkes å bli en trussel mot et lands tillitsnivå.
— Folk er mer innstilt på å hjelpe personer som ligner på dem selv. Når flere sees på som fremmede, kan det svekke følelsen av tilhørighet. Dessuten kan ulike normer komme på kollisjonskurs med hverandre. I land med mye korrupsjon og haltende samfunnsstrukturer er man kanskje først og fremst lojal overfor landsbyen eller familien og i mindre grad overfor samfunnet forøvrig, sier hun.
Ifølge Wollebæk vil politiske veivalg avgjøre om Norges høye tillitsnivå videreføres – og at like mange lommebøker blir returnert i fremtiden.
— Det enkle, oversiktlige 60-tallssamfunnet kommer ikke tilbake, og det er en realitet vi må forholde oss til. Volumet på innvandringen er ett aspekt. Det må veies opp mot internasjonale forpliktelser og solidaritet. Det andre vi kan gjøre noe med, er integreringen.
- Må unngå parallellsamfunn
Wollebæk viser til den amerikanske forskeren Eric Uslaner. Han er en av flere som har pekt på at etnisk og religiøs segregering skaper gjensidig mistro. Kontakt mellom ulike grupper er nødvendig for å hindre at tilliten forvitrer. — Vi må unngå parallellsamfunn hvor elever med ulik bakgrunn går på forskjellige skoler og ulike etniske grupper bor på forskjellige steder og deltar i ulike organisasjoner. Det nasjonale fellesskapet kommer ikke av seg selv, sier Wollebæk.
Han understreker at resultatene fra Aftenpostens lommebokeksperiment underbygger at Norge fortsatt er et samfunn preget av høy tillit.
Nesten alle som leverte tilbake Aftenpostens lommebøker, var positivt overrasket over at 15 av 20 ble returnert.
Andreas Gabrielsen, som fant lommeboken på benken foran Stortinget, sier han ikke ville regnet med å få tilbake en lommebok han mistet i Oslo i dag:
— Derfor tar jeg disse resultatene som et godt tegn. Det er håp for menneskeheten.
Har du noen gang mistet noe verdifullt og fått det tilbake? Tips oss på okl@ap.no.