Ved å miste 20 lommebøker rundt omkring i Oslo, Bærum og Asker har Aftenposten gjennomført en stikkprøve på hvor tillitsfulle nordmenn er i 2013. Forskning viser at tillit er viktig for lands levestandard.

– Jeg tror ikke folk flest tenker over hvor mye tilliten i samfunnet faktisk betyr, og det er greit nok, men politikerne bør tenke mye på dette. Særlig viktig er det å unngå parallellsamfunn. Vi trenger fellesverdier og fellesarenaer hvor borgerne møtes, sier Helge Skirbekk.

Han er redaktør av boken Tillit i Norge og forsker ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Norge har historisk sett vært blant landene i verden med høyest grad av tillit mellom borgerne.

Skirbekk sier høye tillitsnivåer også er viktig for å kunne opprettholde en omfattende velferdsstat.

– En forutsetning for en velferdsstat er at du tror du får de godene du betaler for, og at vi tror at andre også bidrar til å dra lasset. Vi forventer at myndighetene står til ansvar overfor folket og at skattepenger brukes til velferdsgoder. Uten tillit til både hverandre og til en ukorrupt rettsstat, er man ikke villig til å dele med mennesker man ikke kjenner.

Svensk advarsel

Forskere Aftenposten har snakket med, har pekt på at politiske valg vil ha en avgjørende rolle for utviklingen i tillit i Norge.

Jonas Gahr Støre, finanspolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, er enig.

– Tillit handler i stor grad om politiske veivalg. Høy tillit i Norge er også resultat av politiske vedtak for små økonomiske forskjeller og utvikling av gode barnehager, skole og utdanning tilgjengelig for alle – og viljen til å finansiere denne velferdsstaten. Med signalene om skattekutt og privatisering av utdanning og helse, mener jeg Regjeringen varsler en annen kurs som vil svekke samfunnstilliten, ikke vedlikeholde og styrke den, sier Støre.

Han frykter større forskjeller i Norge. – Regjeringen snakket om tillit mange ganger i sin tiltredelseserklæring, men legger opp til å øke de økonomiske forskjellene med skattepolitikken sin. Skattekutt kan være bra, men ikke de som stimulerer til økende forskjeller. Sosial likhet er viktig for tillit.

Støre bruker Sverige som advarsel.

– Sverige er blant landene i OECD som har raskest voksende forskjeller, og vi har sett et økende konfliktnivå. Dette henger sammen med de store skattekuttene som er blitt gitt til de rikeste.

Avviser kritikken

Statsminister Erna Solberg avviser Støres kritikk.

– Når det gjelder Arbeiderpartiets beskrivelse av vår politikk, så er vi vant til at de forsøker å karakterisere oss. Vårt gode, norske samfunn i dag er utviklet under regjeringer med ulik politisk farge. Mye er bra i det norske velferdssamfunnet, men det er likevel grupper som ikke fanges godt nok opp av vårt sosiale sikkerhetsnett. Det vil vi gjøre noe med.

- Tillit bygger vi når alle føler tilhørighet til samfunnet; når menneskene er viktigere enn systemene og når viktige beslutninger og endringer blir diskutert åpent, sier statsminister Erna Solberg. Foto: Stein Bjørge

Hun sier tillit står høyt på de blås agenda.– Det å bygge tillit er et av de viktigste prosjektene til denne regjeringen. Menneskene i dette landet er vår viktigste ressurs, og det er derfor viktig for oss som samfunn at vi har tillit til hverandre, sier hun.

Solberg er tilfreds med resultatet i Aftenpostens lommeboktest.

– Det sier mye om tilliten i det norske samfunnet at 15 av 20 lommebøker i Aftenpostens «test» ble levert tilbake. Tillit bygges nedenfra og opp i vårt samfunn, men økes av at myndighetene møter innbyggerne med tillit tilbake. At vårt samfunn har så stor tillit skyldes blant annet en bredt utbygd frivillig sektor og en forståelse av at vi vil hverandre godt, sier hun.

Støre er også fornøyd utfallet.

–15 av 20 vil jeg si er et høyt tall, men ikke spesielt overraskende. Det er et uttrykk for et høyt tillitsnivå og en høy lovlydighetsstandard hos folk flest, sier han.

– Kan ende i ulike verdener

Støre mener graden av tillit i et samfunn er et mål som får mer og mer oppmerksomhet blant politikerne.

– Når Arbeiderpartiet snakker om den nordiske modellen, handler det ikke bare om dialogen mellom partene i arbeidslivet. Også den høye tilliten har en svært stor verdi. Denne størrelsen kommer i tillegg til den klassiske, økonomiske teorien hvor kalde, kalkulerende aktører maksimerer sin egen nytte. Tillit påvirker viljen til å ta risiko, viljen til å dele informasjon og også produktiviteten i arbeidslivet. Man blir mer produktiv om man har tillit til dem man jobber sammen med i team, sier Støre.

– Frykter du at tilliten i Norge er i fare? – Mange opplever et ganske tøft samfunn, og romsligheten og omsorgen vi har for hverandre er under press. Det er en del av stemningen i vår samtid, og jeg tror flere presses til å hegne om seg selv og blir mindre utadvendte og inkluderende. Men sammenlignet med andre samfunn viser forskningen at tilliten fortsatt er høy, og for meg er det et politisk mål å ta godt vare på denne kvaliteten.

Forskere advarer om at innvandring kan sette tilliten i samfunnet under press.

Særlig frykter de at det oppstår parallellsamfunn hvor folk fra ulike etniske grupper går på egne skoler og bor på egne steder.

– En av de store utfordringene i vårt samfunn er å kombinere økende mangfold med likhetsidealer og høy tillit. Dette understreker betydningen av å ha viktige fellesarenaer. Styrking av barnehagetilbudet er noe av det viktigste vi har gjort for folkehelse og tillit i Norge. De første årene betyr veldig mye for språk og utvikling, sier Støre.

– Har vi parallellsamfunn i Norge i dag?

– Begrepet har vel ikke en klar definisjon, men jeg tolker det som en veldig tydelig avgrensing mellom menneskers liv, at vi «lever i forskjellige verdener». Jeg tror ikke vi er der, men vi må være på vakt, for dersom arenaene for fellesskap svekkes — om det er grupper av mennesker som aldri møtes og erfarer noe sammen - da kan vi ende i ulike verdener. Det kan gjelde innvandringsbefolkningen, men ikke bare den, også andre grupper kan oppleve å stå utenfor.