— Jeg kunne ikke tro det da jeg så det på nyhetene. Hvordan kunne folk i styre og stell ikke finne ut av dette før det var for sent?
Bitten (Anne Britt) Graasvoll har hatt ei tung uke. Den tidligere eieren og rektoren på Norsk Fotterapeutskole var sammen med Sofie Amalie Knutsen viktigste drivkraft bak det som ble omtalt som den mest prestisjetunge skolen i landet på dette området. Nyheten om at skolen hun solgte i 2011 har jukset med elevtallene og trolig blir nedlagt før sommeren, har vært tung å svelge.
— Jeg stolte på de nye eierne. De drev tross alt en skole fra før, og jeg hadde ingen grunn til å tro at de ikke ville videreføre driften i vår ånd. Men det viste seg at de har hatt et helt annet faglig utgangspunkt enn oss, sier hun.
- Angrer du på at du solgte?
— Jeg ønsket ikke å bli noen «syvende mor» i huset, det var på tide å gi seg. Men jeg synes det er forferdelig trist. Vi bygget opp en skole med faglig styrke gjennom mange år, sier Graasvoll.
Ledelsen er åpenbart ikke faglig kompetent, selv om intensjonen sikkert har vært god.
Fikk jobb på eksamen
Hun pensjonerte seg for fem år siden etter en lang og innholdsrik karriere i fotterapiens tjeneste. Fotpleieren fra Seljord flyttet til Kristiansand da mannen Jens fikk jobb på lærerskolen i 1973. På Sørlandet tok det ikke lang tid før Graasvoll kom i kontakt med Sofie Amalie Knutsen.
— Hun var da allerede godt i gang med planene om en skole. Som utdannet fotpleier så hun et økende behov for ekspertise innen faget, sier Graasvoll.
Hun husker godt dagen hun ble tilbudt jobb som faglærer ved skolen.
— Jeg skulle opp til autorisasjonseksamen, og det skulle skje hos Sofie. Det gikk så bra at hun tilbød meg jobb som faglærer på skolen der og da! sier Graasvoll.
LES OGSÅ:
- De har ødelagt skolen
På barrikadene
11. november 1974 ble Agder Fotpleierskole åpnet i Tollbodgata 2 i Kristiansand. 69-åringen forteller om tøffe tak for å få aksept for et fag som få hadde hørt om.
— Dette var jo et jentefag og heller ikke et høyskolefag, så vi måtte være både standhaftige og kreative for å få aksept for at faget skulle bestå, sier Graasvoll.Kreativiteten ga seg for eksempel utslag i at rektor Knutsen hver uke tok med seg lærere og elever til byens syke- og aldershjem for å gi beboerne behandling.
— Da vi hadde gjort det i noen år, kuttet vi tilbudet brått. Det tok ikke lang tid før det oppsto en etterspørsel. Vi hadde avdekket et behov, og samtidig gitt elevene verdifull praksis, sier Graasvoll.
Utfordringer
Hun snakker med glød og engasjement om faget sitt, om den helsemessige og samfunnsøkonomiske gevinsten av det, om tiden som forbundsleder og lærebokforfatter, om møter i departementer og innlegg i spørretimen, om sin rolle i Reform ’94 og hvordan hun hjalp Island til å starte sin eneste fotterapeutskole for noen år siden.
Så fikk da også både hun og Knutsen Kongens fortjenstmedalje for innsatsen.
— Vi kastet oss ut på dypt vann mange ganger, og ønsket alltid å være best. Vi ville utvikle oss, sier Graasvoll.
Jeg håper skolens gode rykte vil bestå, og at det som har skjedd den siste tiden går i glemmeboka.
Lagspill
Hun sier ofte «vi», og understreker ved mer enn én anledning betydningen av lagspill og samarbeid.
— Vi var en gjeng med seks-sju faglærere som jobbet med og for hverandre gjennom 20-30 år. Alle skal ha sin del av æren for det vi oppnådde, sier Graasvoll.
Hun undervurderer heller ikke betydningen av at skolen knyttet til seg ekstern ekspertise på ulike områder i startfasen; det være seg leger, fysioterapeuter eller andre fagfolk. Rekrutteringen ble deretter.
— Vi hadde aldri mangel på søkere, og fylte opp plassene med elever hvert eneste år. Særlig helse- og sykepleiere så behov for spesialisering i yrket sitt, sier hun.
LES OGSÅ:
- Jeg ville varslet hadde jeg visst om det
Kastet ut av butikk
Og hva kvaliteten på tilbudet angikk; elever og ansatte opplevde at pasientene noen ganger rett og slett gikk fra krykkene eller stokken sin etter behandling!
— Men vi var ikke like populære overalt. Jeg husker godt da vi ble vist ut av en skobutikk etter at vi hadde vært på trykk i Fædrelandsvennen med de nedslående resultatene av en barneskotest. Det tok jeg som en stor seier! sier Graasvoll.
Slutt på epoken
Da Sofie Amalie Knutsen ga seg som rektor, var Bitten en naturlig erstatter. Hun kjøpte også skolen sammen med Finn Arstad, og pensjonerte seg først på 65-årsdagen i februar 2011. Siden den gang har hun hatt lite kontakt med skolen og tidligere kolleger. Hun er ifølge seg selv flink til å gjøre seg ferdig med epoker i livet. For et års tid siden var hun likevel innom skolen for å hjelpe til i forbindelse med en eksamen. Hun reagerte på at det var få elever som skulle opp.
— Jeg mistenkte ingen ting, men syntes det var litt rart. Men nå forstår jeg jo at skolen ikke har klart å tiltrekke seg nok søkere. Ledelsen er åpenbart ikke faglig kompetent, selv om intensjonen sikkert har vært god, sier Graasvoll.
LES OGSÅ:
- Det eneste jeg vil sitte igjen med etter nesten to år på skolen, er et lån på 200.000 kroner
Følelsesladd
Hun synes det er vanskelig å forstå at skolen må stenges bare fem år etter at hun solgte den.
— Tror du det finnes krefter som kan få en ny fotterapeutskole på beina i Kristiansand?
— Jeg vet ikke, sier Bitten Graasvoll.
Nå er hun lavmælt. Fem følelsesladde dager har tatt på. Hun har vært sint, hun har grått, hun har prøvd å unngå aviser og tv. Hun ville egentlig bare ignorere det. Men epoken hun trodde hun var ferdig med, kunne ikke bare glemmes. Den måtte fortelles på nytt.
— Jeg håper skolens gode rykte vil bestå, og at det som har skjedd den siste tiden går i glemmeboka.
Det er tross alt andre epoker som er verdt å huske.
- For lite tilsyn med private skoler