I løpet av årene som radiovertinne, har Solveig Heldal merket at også radiobingo begynner å bli en langt mer akseptert aktivitet. - Før lo man av bingo og sa at det bare er folk mellom 40 og 60 år som driver med sånt. Men nå er det mer stuerent, og mange unge danner egne bingolag, sier hun. Foto: Eirin Margrethe Fidje
Arkivfoto: Da Radio L fylte 15 år i 2004, slo Fædrelandsvennen av en prat med daværende redaktør Anne Norli (til venstre) og Solveig Heldal som den gang var styreleder i radioen. Foto: Jostein Blokhus

Solveig Heldal skulle bare lese inn en reklame for Grete Roede-kurset hun skulle holde, den dagen hun for første gang satte beina sine inn i Radio L sine lokaler på Svåbekk.

— Jeg pleier å tøyse med at jeg aldri kom meg helt ut igjen, ler den blide 65-åringen bak miksepulten i radiostudioet.

For da Heldal i samme slengen fikk spørsmål om hun ville være med på en fredagssending på lokalradioen, var det som skulle bli en langvarig karriere som radiovertinne på Radio L, et faktum. 25 år senere er stemmen hennes blant de mest kjente i Lillesand.

Jobber best under press

I løpet av årene som radiovertinne, har Solveig Heldal merket at også radiobingo begynner å bli en langt mer akseptert aktivitet. - Før lo man av bingo og sa at det bare er folk mellom 40 og 60 år som driver med sånt. Men nå er det mer stuerent, og mange unge danner egne bingolag, sier hun. Foto: Eirin Margrethe Fidje

— Deretter spurte styrelederen meg om jeg ville ha en 1,5 timer lang barneradiosending alene. Jeg sa ja til det også, og først da rødlyset kom på i studio, skjønte jeg hva jeg hadde begitt meg ut på. Det var en rar følelse, mimrer Heldal tilbake til januardagen i 1990.«Dersom jeg ikke prater nå, er det stille», tenkte hun den gangen, og satte i gang med å prate inn i mikrofonen og ut til folket. Siden har det aldri vært stille.

I dag er Heldal redaktør i Radio L, har egen nyhets- og aktualitetssending hver onsdag, leser bingorekker flere torsdager i måneden og er gjerne å høre også på fredags formiddager på lokalradioen som dekker Lillesand, Høvåg og Birkenes. I tillegg har hun i årevis vært med i komiteen bak LillesandsDa'ene. Men egentlig jobber hun på bokhandelen Vivo i Lillesand sentrum - radioarbeidet og LillesandsDa'ene er hovedsakelig frivillig arbeid.

— Jeg fyller nok dagene veldig godt, og jobber uansett best under press, sier hun om stramme timeplanen hun følger når jobb og hobby skal kombineres så godt som mulig.

Og hun elsker radio. Gode kollegaer og interessante intervjuobjekter gjør at det frivillige arbeidet gir henne så mye tilbake at det ville vært vanskelig å slutte.

— Jeg lever med radio 24 timer i døgnet, sju dager i uka. Jeg kommer stadig på ting jeg kan snakke om og nyheter som bør tas med. Jeg inspireres av mennesker jeg møter og interesserer meg jo for det som skjer i samfunnet, forteller hun.

Engasjert i asylbarna

Samfunnsengasjementet gjenspeiles også i Heldals store hjertesak, nemlig asylbarna. Flere ganger har hun engasjert seg i støttegrupper som taler asylbarnas sak.

Arkivfoto: Da Radio L fylte 15 år i 2004, slo Fædrelandsvennen av en prat med daværende redaktør Anne Norli (til venstre) og Solveig Heldal som den gang var styreleder i radioen. Foto: Jostein Blokhus

— Da familien Tunc i Lillesand risikerte å bli utsendt, tok mange i byen initiativ til å støtte opp om dem. Jeg tenkte selv - hva ville jeg ønsket fra folk dersom barna mine aldri hadde hatt pass, landtilhørighet eller papirer? Jeg hadde selvsagt ønsket støtte fra andre. Vi har det så utrolig godt her at det er helt galt dersom vi ikke kan dele litt av vår overflod, sier Heldal, og legger for ordens skyld til:- Det er mange andre i de støttegruppene som har gjort mye mer enn meg, altså.

- Hva tenker du da om tiggerforbudet i Lillesand?

— Forbudet er en stor skam for Lillesand. Å be om hjelp er ikke kriminelt, og jeg håper at det nye bystyret tar saken opp på ny. Vi trenger ikke være den eneste kommunen i landet med et tiggerforbud, sier hun.

En pinglete bestemor

Men tilbake til litt hyggeligere saker. Selv om Heldal er blitt kjent for mange i hjembyen, er det sider av seg selv hun prøver å holde skjult.

- Hva er det folk i Lillesand ikke vet om deg?

— Jeg er ei skikkelig pingle, og er redd for høyder, vann, fart og alt sportslig. Jeg pleier å si at det eneste barnebarna mine kan skryte av, er at de har Norges mest pinglete bestemor, ler hun.

— Hva leser du for tiden?

— Jeg er veldig glad i å lese, særlig romaner. På en 14 dagers ferie pløyer jeg gjerne gjennom fire-fem bøker. For tiden leser jeg «En liste for livet» av Lori Nelson Spielman, men jeg kan nesten ikke vente med å ta fatt på «Etter deg», oppfølgeren til «Et helt halvt år» av Jojo Moyes.

- Følger du med på noen serier?

— Nei, jeg kunne nesten ha klart meg uten tv-en. Jeg hører alltid på radio, allerede før jeg står opp er radioen på.

- Vin eller øl?

— Hvis jeg må velge må jeg si vin, men aller helst drikker jeg vann eller kaffe.

- Og til slutt - hvordan er en perfekt høstdag for deg?

— Da er det fint vær, og vi kan gå tur og se på fargene, og føle at naturen skifter. Og så kan jeg lese ei god bok, høre på fin musikk og tenne lys. Men jeg er nok aller mest et vår- og sommermenneske, sier hun.