— Hvordan har sommeren din vært så langt?
— Helt topp. Jeg er veldig fornøyd, sier Trine Wilhelmine Rønnevig, som er Ukas Lillesander denne uka.
Fædrelandsvennen treffer 53-åringen på brygga utenfor butikken hennes på en av sommerens varmeste dager hittil. For Rønnevig, som både er leder for Lillesand handelsstandsforening, butikkeier og smykkedesigner, er sommeren er en travel tid.
— Har du badet i år?
— Nei, jeg liker ikke å bade. Jeg er generelt motstander av å bli våt. Skal jeg først bade må det helst være 20 grader i vannet.
Om tigging
I solveggen forteller Rønnevig om hvordan hun synes det er å bo i Lillesand.
— Det er helt nydelig. Jeg kan ikke komme på noe som jeg savner her.
53-åringen forteller at hun aldri har vært redd for å stikke seg fram eller si hva hun mener. Det har ikke alltid blitt godt mottatt. Det har hun fått erfare gjennom tiggedebatten.
Rønnevig er glad for at politikerne i Lillesand har innført tiggeforbud. Men hun innrømmer at saken har vært vanskelig.
— I voksen alder har jeg neppe vært borti noe så vanskelig som tiggedebatten. Men jeg kan virkelig ikke forstå at det er en god løsning å komme til Lillesand for å tigge, sier hun.
Beskyldt for å drive «dårlig Lillesand-reklame»
Men for det standpunktet har hun måttet tåle kritikk. Blant annet på sosiale medier.
— Folk går i stampe med en gang. Jeg blir beskyldt for å drive med «dårlig Lillesand-reklame». Men jeg er ikke alene om å mene at et forbud er bra. Jeg har handelsstanden i ryggen. Og selv om enkelte av medlemmene nok ville vært hele debatten foruten, har jeg ikke oppfattet at flertallet har skiftet syn på dette.
— Du er ikke redd for at Lillesand blir fremstilt som er kald by med tiggeforbudet?
— Nei, jeg tror vi måles på mer enn bare tiggeforbudet. Jeg tror ikke turistene som kommer hit synes det er dumt at det er innført tiggeforbud. Jeg tror heller ikke de hadde irritert seg over den ene tiggeren som satt på hjørnet tidligere, men at de blir møtt med et tiggefritt sentrum tror jeg bare de synes er greit.
Gir lån til fattige i hjemlandet
For Rønnevig har løsningen vært å gi mikro-lån til fattige rundt i verden slik at de ikke trenger å komme til Norge for å tigge.
— Siden 2007, da jeg oppdaget Kiva, har jeg gitt 180 lån for å hjelpe folk med å få seg et levebrød i hjemlandet sitt. Tilbakebetalingsprosenten er på hele 99% og dette er en genial måte å få god samvittighet på. Jeg låner ut pengene om igjen og om igjen og mine cirka 3000 kroner har gitt lån for nesten 40.000 kroner i løpet av disse årene, forteller hun.
— Når folk får hjelp til å starte et liv der de bor, skaper det stolthet og det gagner også lokalsamfunnet.
- Skaper stolthet
Rønnevig låner helst til kvinner.
— De har det vanskeligst på det lokale lånemarkedet.
— I dag hadde jeg for eksempel 71 dollar på konto og gav to lån på 25 dollar til Patima i Georgia som trengte et drivhus og til Elvira i Armenia som vil kjøpe to kalver. Når de to har betalt tilbake lånene sine, låner jeg pengene ut igjen. Jeg ville aldri drømme om å føre penger tilbake til min privatkonto.
Kan ikke låne til rumenere
På hjemmesiden til Kiva kommer det opp en liste over med 85 land som er registrert.
Romania står ikke på listen over land som man kan låne til.
— Jeg skulle gjerne gitt lån til rumenere, men det er ikke mulig, sier Rønnevig.
Hun tror problemet med tigging på gata er at mange føler at de må gi selv om de ikke vil.
— I tillegg er det både mange myter og mye usikkerhet som gjør at vi aldri helt får tak i hva som egentlig er situasjonen.
Hun tror også mange putter penger i koppen for å lette samvittigheten sin.
— Vi er så opptatt av å være så snille og å ha god samvittighet. Men det er vel ingen som egentlig vil ha tiggerne på trappa si, sier hun.
— Jeg kan ærlig si at jeg ikke hadde ønsket å ha tiggere utenfor butikken min. Jeg tror ikke det ville ha økt handelen. Og de som driver med butikk i Lillesand vet hvor viktig omsetning er.
Skal ligge til lading i en uke
— Over til noe annet, blir det noe ferie på deg i sommer?
— Ingen ferie i sommer, nei. Jeg tar det igjen i september. Da skal jeg ligge til lading en uke i Frankrike.
— Savner du noe i Lillesand?
— Jeg tror ikke det nei. Det hadde vært gøy med enda flere nisjebutikker, og det har vært snakk om å få en helsekostbutikk, men jeg synes vi har det meste.
Liker ikke å klemme
— Hva er det folk ikke vet om deg?
— At jeg ikke er en klemme-person. Folk tror nok at jeg liker å klemme mer enn det jeg gjør, men jeg er faktisk ikke så glad i det.
— Har du båt?
— Nei, men jeg har cabriolet. Det går nesten for det samme.
Leser ikke bøker
— Foretrekker du grillmat eller skalldyr?
— Er det lov å si grillet skalldyr?
— Ja, takk begge deler, altså.
— Grillet hummer er nydelig.
— Øl eller vin?
— Rosévin.
Bruker mye tid på sosiale medier
— Saft-is eller kule-is?
— Soft-is. Uten strø.
— Leser du noen bok nå?
— Jeg har ikke lest en bok på flere år, men jeg hører på lydbok. Da går det mest i krim.
— Ser du noen serier?
— Jeg datt innom Ally McBeal på tv-en her en dag. Den kunne jeg tenke meg å begynne å se igjen. Ellers går det i krim. Men jeg ser i grunnen ikke så mye på tv. Jeg sitter mest på laptopen min. Jeg administrer ti Facebook-sider. Det tar litt tid.
Den perfekte sommerdagen
— Hva er den perfekte sommerdagen for deg?
— Først og fremst må jeg ha fri. Og så er det viktig at jeg er «ferdig brun» sånn at jeg kan sitte helt rolig i skyggen og ikke gjøre noe som helst.
— Hvor befinner du deg på den perfekte sommerdagen da?
— Jeg befinner meg på tuppen av et svaberg og spiser kjøttmoreller. Jeg er egentlig veldig allergisk mot det, men jeg klarer ikke å stå i mot.
— Hva skjer hvis du spiser for mye?
— Jeg hovner opp i halsen og nyser og klør. Men det er verdt det.
Elsker gamle trebåter og House of Cards
Under Tigging
Rumenske tiggere styres ikke av bakmenn