Jeg avsluttet mitt forrige blogginnlegg med en historie om at Bodø/Glimt-trener Jan Halvor Halvorsen ba om å bli slengt i ribbeveggen for å herde kroppen før seriestarten i 1989. På onsdag måtte han ligge over kampen på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø med nyoperert prolaps i ryggen, noe som mest sannsynlig er forårsaket av senskader etter sesongoppkjøringen i 1989. Jan Halvor gikk ikke glipp av noe denne onsdagskvelden på Sparebanken Sør Arena. Det gjorde visstnok heller ikke læreren som midt i timen brølte til elevene at de bråkte så mye at han ikke kunne høre sin egen stemme. «Du har ikke gått glipp av noe til nå», sa min gode venn som etter beste evne alltid forsøker å være trøstende.
Jeg hadde virkelig troa på Start på onsdag, og tippet seier tri ei (les 3-1). Tvilen begynte å komme snikende allerede før kampen begynte på grunn av to lyse, blåøyde og ganske flotte damer i sin beste alder som satt like i nærheten. Hun ene lurte på om lagoppstillingene kom før eller etter kampen, og hun andre lurte på om begge omgangene varte like lenge. Jeg tror ikke de har årskort. Dermed var standarden satt, selv om jeg håpte på bedre tider da dommer Svein-Erik Edvartsen blåste i gang kampen. Etter Vindbjarts opplæringskurs på Moseidmoen i forrige uke, lå egentlig alt til rette for at krydderfotballen endelig skulle innta Sparebanken Sør Arena, men den gang ei. Edvartsen har i perioder fått mye pepper for dømmingen sin, men han dømte godt på onsdag.
Bodø Glimt tok initiativet fra Start. Allerede etter seks minutter dundret Daniel Cruz ballen i mål, via den mørke luggen til Alex De John. Det er helt greit å være høy og mørk, men Start trenger flere med lyse hoder som er på rett plass til rett tid. «Det blir stille på fjorden, bådane drar hjem», synger vi i den flotte Start-hymnen til Ivar Kirkhus og André Vaaler, men hele Start-laget var fremdeles på Cruz på Lopphavet da det smalt. «Teori og praksis er EN ting», sa Karsten Johannessen, og det er nesten like sant som at det alltid kommer scoring rett etter scoring. Høyreback Vikstøl brukte sitt gode venstrebein etter en corner av Rindarøy, og etter åtte minutters spill var vi like kort.
Resten av kampen ble et mareritt for Start og for oss på tribunen , og jeg tror alle de 4.900 tilskuerne fikk store problemer med nattesøvnen. Kanskje med unntak av fire fra Bodø og de to tidligere nevnte damene. Det burde vært strengt forbudt å spille på et så underjordisk lavt nivå dagen før Kristi Himmelfartsdag. «Starts spill både i forsvar og angrep er som å hive gåsa på vann», uttalte ordtakseksperten frustrert midtveis i andre omgang. Publikum begynte å lure på om Start, til tross for en svært anstrengt økonomi, hadde ansatt en feilpasningstrener i 100 % stilling. I tilfelle må han være utrolig dyktig. Det ble svært sjelden slått ei pasning til en medspiller, og etter hvert begynte publikum nesten å applaudere for gode feilpasninger. «Du tror det ikke før du får se det», uttalte skuespilleren Knut Risan med sin karakteristiske mørke stemme i forbindelse med TV-serienX-files. Jeg tror det fremdeles ikke, for spillet til Start var så utrolig dårlig.
De to damene så ut til å være mest redde for om de også måtte lide seg gjennom ekstraomganger hvis kampen endte uavgjort. Jeg kom til å tenke på kameraten min (ikke ordtakseksperten) som var søndagsskolelærer for 6-åringer på Flekkerøya. Han spurte dem en søndag om hva de var mest redde for. Han første svarte at han var mest redd for lyn— og tordenvær, nestemann svarte at det han var aller mest redd for var å få en knallhard fotball midt i tissen. Kameraten min spurte ikke flere, men alle gutter og menn som har spilt fotball får vondt når dette leses.
Utover i kampen overtok Bodø/Glimt mer og mer, og Start-spillerne spilte etterhvert med ryggelyset konstant påslått. Til slutt sto de nesten parkert sammen med Tigerberget på tribunen bak eget mål, og da var det ikke helt unaturlig at Bodø Glimt nærmet seg en ny scoring. Jeg priste meg lykkelig over at jeg ikke hadde noe hår å rive meg i, for da hadde jeg etter kampen vært like skallet som jeg er. Fremover på banen gikk det fryktelig seint, så seint at da Owello falt etter en duell brukte han en halv omgang på å reise seg igjen. Det så ut som om Start hadde innført time-out i fotball.
Etter kampen var jeg helt tom, selv om jeg i losjen hadde spist meg stappmett på en fantastisk moussaka tilberedt av Trond Moi. Det er muligens derfor det er helt gresk for meg at ikke selskapet som drifter avstemningen om Starts beste spiller er slått konkurs for mange kamper siden. Mot Bodø Glimt vant Ajer med totalt to stemmer, Opdal fikk en stemme, og det var en som hadde tenkt å stemme på Vikstøl. Premien til beste Start-spiller var en måneds fri bruk av en VW Beetle Cabriolet fra Gumpens Auto Vest, men 17-årige Ajer har som kjent nettopp bestått trafikalt grunnkurs. Han har derfor spurt om han heller kan få seks måneders fri bruk av en Piaggio Scooter Liberty 50 fra G. Nordbys Sykkel & Sport.
Resten av spillerne ble stemmeløse, men borte mot Viking 16. mai kan det likevel skje at Start jubler høyest og av full hals etter kampen. Det til tross for at det var svært lite som stemte for Start på onsdag. Viking er skyhøye favoritter etter gode kamper i det siste, men det fascinerende med fotball er at det plutselig kan snu og at det er Start-spillerne som ler sist og best etter kampen. «Den som ler sist, må være veldig sein i oppfattelsen», hørte jeg i bakgrunnen.
Det nærmer seg 17. mai. I 1987 var engelskmannen Brian Green trener for Start, og kaptein var den svært oppegående og elegante midtstopperen Pål Yngve Berg fra Grimstad. Green ga streng beskjed om at alle spillerne måtte stille i borgertoget under Starts fane på torget i Kristiansand på 17. mai. Kaptein Berg dukket ikke opp, og Green tok han skikkelig for seg på treningen dagen etter. Berg ble satt litt ut, og utbrøt før han fikk tenkt seg godt nok om: «But Brian, I went in train in Grimstad»
God 17. mai, uansett hvor du skal gå i tog!
Sportslig hilsen
Paul «Tåa» Richardsen
Gammeldags midtstopper
"Det gjorde så vondt å sitte og se på at jeg fikk fantomsmerter i meniskene"
«Jaså, er det fotballgutter på tur?»
«Det må være første gang i historien at Start skal møte lag med brune drakter etter hverandre»
«En Gummi som sviktet førte til en uønsket situasjon»
Start åpnet forrykende, og de spilte så godt at jeg rett og slett fikk bakoversveis.