Start hadde vunnet borte mot Vålerenga , og feiret seieren på Fornebu mens de ventet på flyet hjem. Stemningen var ikke spesielt dårlig da den kjente og populære sangerinnen Kirsti Sparboe kom inn i restauranten. Hun kjente tydeligvis igjen noen av landslagsspillerne i Start-gjengen. «Jaså, er det fotballgutter på tur?», sa Sparboe. «Ja, spiller du håndball siden du spør», sa Svein «Matta» Mathisen. Tromsøværingen Sparboe likte svaret så godt at det var like før hun begynte å synge sin største slager, «Hjem, hjem, langt mot nord», i restauranten. Den var så populær at den ble nektet spilt i enkelte radioprogram fordi den fikk sjømenn i utenriksfart til å mønstre av på grunn av hjemlengsel. Og det er faktisk helt sant.
Før fredagens kamp mot Vålerenga var det cupkamp mot Vigør på tirsdag. Til slutt ble det seier 5-0, men bruntrøyene yppet seg i 1. omgang og bare et par islandske superredninger hindret baklengsmål. Akkurat da var Ingvar Jónsson ganske mye mer verd enn den islandske krona var i 2008. I neste runde venter Vindbjart på Moseidmoen. Vindbjarts trener, Steinar Skeie, har gjennom årenes løp både fått og gitt ganske mye pepper, til tross for at laget hans spiller krydderfotball. Men en ting er sikkert: Start må spille en kamp sterkere enn chili for å gå videre til 3. runde. Kampen mot Vigør ble for øvrig Kristoffer Ajers store kamp. Tenk å fylle 17 år, score fire mål i en cupkamp og bestå trafikalt grunnkurs i løpet av noen få dager. Kan det bli bedre?
Ja, det kan faktisk bli veldig mye bedre. Det hadde for eksempel blitt veldig mye bedre hvis det hadde blitt seier mot Vålerenga, laget som Ajer ikke unner noe godt (sørlandsk omskriving av hater). Men sånn gikk det dessverre ikke mot det gamle bohemlaget fra Oslo Øst. En av de største bohemene var Erik Foss, som spilte i lange underbukser mot Lillestrøm i cupfinalen i 1980. Foss storspilte i en kamp som vil bli husket mer for at Vålerenga vant skovalget på de håpløse baneforholdene, enn at de vant kampen 4-1. Foss var forresten en stor egoist og driblefant, og med sin spillestil ble han utsatt for mange harde og tøffe tacklinger. Etter en av dem ble han liggende sidelengs og helt stille på gresset, lagkameratene fryktet en stygg skade og kom stormende til. «Slapp av gutter, jeg ligger bare her og pisser», sa Foss som ikke reiste seg før han var ferdig.
På fredag var forsvaret til Start lekk som en sil der det skal være tett som ei potte. Vålerenga spilte seg gjennom midtforsvaret på alle tre scoringene. På de to første var markeringene totalt fraværende, man kjente det kalde gufset fra fjorårssesongen, og til og med ullteppegjestene på VIP-tribunen begynte å fryse. «Dere må opp i buksa på de», sa Karsten Johannessen alltid. Alle skjønte hva han mente, selv om de kloke ordene kunne misforstås. Enkelte ting i fotball går aldri av mote, og det vet Karsten som har drevet konfeksjonsbutikk i Dronningensgate så lenge noen kan huske. Daniel Braaten må berømmes for det tredje målet, selv om det muligens burde vært annullert. Man skal aldri undervurdere en som har en navnebror som tidligere har lurt en haug med løver trill rundt i ei løvehule. På fredag var det tross alt bare to midtstoppere og en keeper som måtte settes ut av spill i Starts hule, og i løpet av noen få tiendedeler lå alle tre strødd rundt på kunstgresset uten å skjønne hva som hadde truffet dem. Likevel var det Ghayas Zahid som ble kampens store profil. Han var alltid spillbar, og med fart og teknikk som Il Tempo Gigante var han alltid på løp rett mot forsvaret. Akkurat der Start likte det aller minst. «Start Gha Zahid lilletåa, og han tok alle Start-beina», sa min gode venn i et forholdsvis lyst øyeblikk.
Vålerenga åpnet så bra at Rekdal et kort øyeblikk vurderte å trekke på smilebåndet , men i resten av kampen var Start fullt på høyde med hovedstadslaget. Derfor var det ikke Berre, Berre å tape 2-3 helt mot slutten, for det var flere lyspunkter enn flomlysene i denne kampen. En spiller etter mitt hjerte er Espen Børufsen. Du vet hva du får i ca. 88 minutter, for da har han gitt alt. Han lykkes i mye, men ikke i alt, men i innsats og vinnervilje er ingen i nærheten av Espen. Et godt eksempel er scoringen hans på fredag, der han forfulgte en ball de fleste andre synes så ganske håpløs ut. Han forventet det uventede, og i norsk toppfotball skjer det uventede ganske ofte.
Fire kamper og fem poeng er fasiten til nå, og Start har fått en middels åpning på sesongen. På torsdag venter en tøff bortekamp mot Rosenborg, et Rosenborg som spiller mer rosenborgsk enn på mange år. På lørdag banket de et tafatt Vikinglag hele 4-1 i Stavanger. Viking hadde sannsynligvis stått øverst på listen over aktuelle kandidater til Fredsprisen hvis Thorbjørn Jagland fremdeles hadde vært leder av Nobelkomitéen. Det er kanskje derfor han ikke lenger er leder av komitéen.
Eggen-elevene Kåre Ingebrigtsen og Erik Hoftun har overtatt Rosenborg , men keepertrener er fremdeles Jørn Jamtfall. Jamtfall, som muligens er en bekjent av min gode venn, uttalte etter et tap på bortebane at de skulle reise hjem for å snu kjerringa. Jeg tviler på om Start bør satse på det, men det er å håpe at det i alle fall blir en poengmessig snuoperasjon på torsdag. Mini Jakobsen var også en del av Eggen-gjengen, og han synes han hadde vært lenge nok på Lerkendal en dag han hadde vært der helt fra 10 til 17. «Hold kjeft, Mini, jeg har vært her siden tidlig på 60-tallet», sa Nils Arne Eggen. Eggen hadde mange gode poenger, men Start reiser forhåpentligvis hjem med tre av dem etter kun 90 minutter + tillegg på Lerkendal-gresset på torsdag.
PS! Det er usikkert om lyngdølen Stefan Strandberg spiller torsdagens kamp på grunn av fare for streik.
Sportslig hilsen
Paul «Tåa» Richardsen
Gammeldags midtstopper
Start åpnet forrykende, og de spilte så godt at jeg rett og slett fikk bakoversveis.
«Det må være første gang i historien at Start skal møte lag med brune drakter etter hverandre»