Jeg var ikke på Moseidmoen da Vindbjart rundspilte Start på onsdag , men jeg kommer aldri til å glemme hvor jeg var. Jeg var på et obligatorisk møte i Flekkerøy kirke. Å holde seg borte fra Moseidmoen en slik kveld, er nesten verre enn å banne i kirka. Jeg burde selvfølgelig heller vært i Vennesla der Vindbjart beviste at tro kan flytte både Berg og Mjelde, og de slo Start knock out allerede i 2. runde.
Det har vært skrevet side opp og side ned om den kampen, og jeg har selvsagt fått med meg alle Vindbjarts høydepunkter. Start hadde bare bunnpunkter. Noen få spillere i verden kan drible fire mann i en telefonkiosk, men Daniel Aase kan drible fem i en IPhone 6 Plus. Hvis ikke Aase er god nok for Starts stall, er ikke Messi god nok for Barcelona. For noen år siden var det en annen som med nød og neppe kom inn i en fattig stall, men som senere likevel utførte store mirakler i 30-årsalderen. Så det er ennå ikke for sent! Start-spillerne var ikke bare litt svimle etter møtet med Aase, men det så ut som om alle mann var rammet av et alvorlig tilfelle av krystallsyken.
«Ingenting blir så fort til en god historie som en fotballkamp» , sa min venn. Han var for en gangs skyld inne på noe, for denne kampen kommer til å bli husket i Vennesla til evig tid. Den er mye viktigere enn alt annet. I forhold til denne seieren betyr det ingenting om det ikke kommer et eneste datalagringsbygg på Støleheia, om det ikke blir åtte etasjer i Vennesla sentrum, om det ikke kommer en dråpe med vann i den nye svømmehallen, om Otra blir tom for laks, om Hunsfesten regner bort, om Sør Cup på Moseidmoen blir en gedigen fiasko eller om Setesdalsbanens Venner ikke klarer å bli venner med noen andre enn seg selv.
Denne magiske onsdagskvelden mente trauste venndøler at det til og med kom røyk fra den 90 meter høye fabrikkpipa på Hunsfos, for første gang siden fabrikken gikk konkurs i 2011 etter 125 års drift. Venndøler har aldri før vært så stolte av bygda si, og folk som er bosatt så nærme byen som Nedre Strai har snakket kav Vennesladialekt siden dommeren blåste av kampen.
Gratulerer, Vindbjart, for en fantastisk prestasjon og seier 4-0, og skam dere, Start!
Jeg tenkte på Molde med bange anelser , og Espen Børufsens, og spesielt Espen Hoffs, forfall førte til en trang fødsel allerede før kampstart. Uten de to kantspillerne kom Start merkelig nok enda nærmere kanten av stupet. Det gjorde så vondt å sitte og se på at jeg fikk fantomsmerter i meniskene.Molde dominerte den første omgangenfullstendig, og Singh sang og danset seg gjennom forsvaret gang på gang. Han var rett og slett en SinghStar. Tommy Høiland fra Jærens lavland er i ferd med å vokse seg Høi. I går lot han spillet snakke, og det gjør han lurt i å fortsette med. Molde angrep som symbolet de har i Byvåpenet, en hval som jager sild i ei tønne, og ballene suste i og rundt ørene på Håkon Opdal. Jeg blir overasket hvis han ikke våknet opp med sterk tinnitus i dag morges. Molde er rosenes by, og Opdal fortjener rosen etter gårsdagens kamp. Molde imponerte stort, og Forren midtstopper de har!
I andre omgang startet Start mye bedre , og fikk også en gylden mulighet til å redusere til 2-1. Aj, Aj, Ajer for en sjanse det var! Det begynte å Røkke litt nervøst i hjemmepublikummet, og de ble redde for at Aker skulle få nok en nedtur. Men de slapp med skrekken, for Start var nok en gang mer gavmilde enn Mor Teresa var på sine beste dager. 2-0 ble til 4-0, og nå har Start sluppet inn åtte mål på fire dager. I løpet av de 31 siste kampene i Tippeligaen har Start bare holdt nullen i en eneste kamp — i 1-0 seieren borte mot Viking 21. september 2014. I går kan ikke Alex De John ha fått mat på bursdagen sin, for han var altfor hissig på grøten fra start til han ble byttet ut. Hollingen mistet markeringen på Høiland to ganger på dødball, og i tillegg fikk han gult kort for Hollingen på Agnaldo. Jeg kunne ha fortsatt sånn, men da hadde jeg ikke blitt ferdig med denne bloggen før onsdagens kamp mot Bodø Glimt.
«Den neste kampen er alltid den neste» , hørte jeg fra stua. Det er i alle fall den viktigste, og som mot Tromsø MÅ det bli seier mot Bodø Glimt. Den tidligere Start-treneren, Jan Halvor Halvorsen, er trener for Bodø Glimt, og jeg spilte sammen med han en halv sesong i Start i 1989 før han ble proff i Hertha Berlin. En dag vi var i styrkerommet, ba han meg ta tak i føttene hans mens han hang i ribbeveggen. Jeg løftet han til han var i en 90 graders vinkel mot ribbeveggen, før jeg fikk beskjed om å slenge han avgårde i full fart tilbake igjen mot ribbeveggen. «Jeg skal bare herde kroppen litt før sesongstart», sa Jan Halvor. Han var, og er, en skikkelig tøffing og kriger, og også han vet at kun seier er godt nok på onsdag. Likevel har jeg mest tro på at han møter veggen nok en gang og må reise fullstendig ribbet tilbake til Bodø.
Sportslig hilsen
Paul «Tåa» Richardsen
Gammeldags midtstopper
«Det så ut som om spillerne hadde sterkstrøm i beina, for det andre touchet ble som regel en takling»
«Jaså, er det fotballgutter på tur?»
«Det må være første gang i historien at Start skal møte lag med brune drakter etter hverandre»
- Det var en liten ripe i lakken
Start åpnet forrykende, og de spilte så godt at jeg rett og slett fikk bakoversveis.