Gatenavn og nummer skal sammen med stadig mer avansert teknologi gjøre fjellet tryggere å ferdes i. Men for fjellkommuner som Bykle er dette en utfordring, med hytter langt inne på heia.

— Det er ikke for å kartlegge ulovlige tilbygg eller slikt noe at vi gjør dette. Vi gjør det først og fremst av beredskapsmessige hensyn, sier rådgiver for plan og kart i Bykle kommune, Sigrid Bjørgum.

Skjebnesvangert

Skulle sykdom, ulykke eller brann oppstå, kan det stå om minutter. Å kjøre til feil adresse kan bli skjebnesvangert, understreker hun.

Nesten alle hyttene i hyttefeltene i Bykle har nå fått navn og nummer. Av fjellhytter langt fra vei gjenstår det om lag 200 som skal få veinavn og nummer. Når det er gjort, er jobben med Kartverkets vegadresseprosjekt gjennomført i kommunen øverst i Setesdal.

3789 adresser

I dag kan Bykle og det nasjonale Kartverket glede seg over at Bykle har gitt 93,85 prosent av hytter og hus veinavn og nummer. Det vil si 3789 adresser totalt. Evje og Hornnes kan smykke seg med 100 prosent gjennomført jobb. I Valle, der arbeidet så vidt er kommet i gang, er prosenttallet 34,37, mens adresseringen er gjennomført for 97,47 prosent av bygningene i Kristiansand.

— De har vel ikke så mange fjellhytter i Kristiansand, smiler Bjørgum.

Adresseprosjekt

— Vi har jobbet målbevisst siden 2010 for å oppfylle kravene i Kartverkets adresseprosjekt, sier Bjørgum.

På landsbasis har innsatsen båret frukter. På hjemmesidene til Kartverket heter det at «mer enn 115.000 nordmenn har fått vegadresser i løpet av det siste året. Andelen vegadresser har i løpet av 2015 økt fra en andel på 81,23 % til 85,59 %. Antallet kommuner uten en eneste vegadresse er redusert fra 44 til 33.»

«Navnegjengen»

Sigrid Bjørgum og «navnegjengen» i Bykle kommune - Jorunn Andersen, Astrid Steensby og Inger Lise Grønsand - har i lengre tid arbeidet med å finne hytter, skur og støler på heia som skal få navn og nummer slik at de kan koordinatberegnes og dermed bli lette å finne via gps.

— Skulle du ha gått deg vekk på heia, men kan gi beskjed til pårørende eller redningsmannskaper at du befinner deg i Ormsaheii 2, så kan man peile inn hvor du er og komme deg til unnsetning, sier Bjørgum.

— Må hytteeiere ha både navneskilt og nummerskilt på hyttene sine?

— Med tanke på beredskapen vil det være best at det står både navn og nummer godt synlig på hytteveggen. Refleksskilt kan vi ikke kreve, men det er veldig viktig at skiltene står godt synlig, sier Bjørgum.

Kjente stedsnavn

Adresseprosjektet innebærer at kommunen må gi navn til veier og stier også i «ville heia».

Bjørgum forteller at hun tar utgangspunkt i kjente stedsnavn og stier når hun skal lage det hun kaller en «vegstreng» å nummerere etter.

— Jeg begynte med Trydalsheii og har nå sendt forslaget ut til høring blant grunneierne der. Andre steder vil det kanskje hete Ormsaheii eller Vatnedalsheii, Støyledalen eller Støyledalsvegen.

Morsomt arbeid

Bjørgum bruker stedsnavnene som folk bruker i dagligtalen. Hun synes dette er et morsomt arbeid. Det er en fordel at hun tidligere har arbeidet mye med å behandle søknader om å kjøre snøscooter i Bykleheiane. Hun er blitt svært godt kjent på kartet gjennom dette arbeidet.

— Men jeg er veldig interessert i å få innspill fra lokalkjente, sier Sigrid Bjørgum, og forteller at det av og til kan være vanskelig å vite om noe er en beboelig hytte eller et bygg som bare står til nedfalls.

- Viktig for å redde liv

Assisterende fylkesberedskapssjef for Aust- og Vest-Agder, Dag A. Hagen, sier til Fædrelandsvennen at han er veldig glad for adresseringsarbeidet som nå skjer rundt omkring i kommunene.

— Mange steder i fylkene er det navn som går igjen - for eksempel Birkeland. Da er det viktig for nødetatene at boliger, hytter og andre eiendommer har egne veinavn og nummer. Dette er viktig for å redde liv, sier beredskapslederen.