Det er tre år siden Ragnhild overtok hovedansvaret for gården etter faren. I dag er det 27 kyr og like mange kalver i det store, moderne fjøset på Bjåen. Mari på tre år og Sigurd på halvannet synes allerede det er stor stas å være med og gi de nyfødte kalvene melk og høy. De er med i arbeidet, slik Ragnhild var da hun selv var liten.
Ragnhild og samboeren Anders Dalseg fant ut at de enten måtte gi opp gården, eller satse. De valgte å satse, og i oktober kom det melkerobot i fjøset på Bjåen.
— Så nå har Bykle hundre prosent robotdekning, ler Ragnhild. For Bjåen er Bykles eneste gjenværende melkeprodusent.
Veien kan bli stengt
Men å drive gård inne på høyfjellet kan ha noen sider man slipper andre steder. Som at fjellovergangen fra Hovden til Haukeli kan bli stengt. Da den ble det i uværet like før vårt besøk på Bjåen, måtte Ragnhild og Anders tømme ut 5000 liter melk.
— Det kjennes veldig vondt, sier hun.
Derfor er en av hennes mange drømmer og planer å anskaffe separator slik at hun kan lage smør av melken de dagene melkebilen ikke kan komme.
Hvis veien er stengt, og det skjer ofte, kommer heller ikke Mari og Sigurd i barnehagen på Hovden eller Anders på jobb. Derfor gjelder det å være selvhjulpen med det meste inne på fjellgården.
Bærebjelken
Det er melkeproduksjon som er bærebjelken på Bjåen. I tillegg har Anders full jobb på Setesdalsmuseet på Rysstad. På samme måte sørget Ragnhilds mor Anne Margrete (70) for fast inntekt til familien med sin jobb som lærer og rektor hele yrkeslivet. Det kreves mange bein å stå på om man skal få endene til å møtes på en gård langt inne på fjellet.
Men det er nok fjellstova som er Ragnhilds hjertebarn. Her driver hun både overnattings— og serveringssted, mer enn 900 meter over havet og over en mil fra Hovden.
Godt bevart
Å komme inn på Bjåen Fjellstove er som å gå rett inn i historien.
«Her var det ikke mye oppussingshysteri,» kommenterte en av gjestene da hun kom inn i gangen. Den ser ut akkurat slik den gjorde da Ragnhilds besteforeldre drev fjellstova fra 1939 og fram til 1980.Til de 12 gjesterommene er det bare én dusj, og doen er på gangen. Til gjengjeld er det historie både i tømmerveggene og på dem. De fleste av møblene har fulgt hotellet siden det ble bygd i 1884. ## Kongelig hilsen
På veggen i et av gjesterommene henger en personlig hilsen fra kong Haakon. Kongen har vært fast gjest på hotellet. På sofaer og benker ligger reinsdyrskinn, og på veggene henger reinsgevirer fra den gang familien drev med tamrein — en av mange inntektskilder for å overleve her høyt til fjells. På en knagg henger et knippe reveskinn, og på en vegg henger bestefar Aslaks gamle treski, som han brukte når han hver eneste dag vinteren igjennom måtte ut og sjekke tusen rypesnarer på fjellet. På en god vinter kunne han få opptil tusen ryper - også det en viktig inntektskilde for folket på Bjåen, en drøy mil innover fjellet fra Hovden.
Gjenåpnet i 2008
Etter at Ragnhild Bjåen (43) flyttet hjem for å hjelpe faren med gården for nesten ti år siden, tok det ikke lang tid før lysten til å gjenåpne fjellstova våknet. Nå holder hun åpent på bestilling hele året, mens man i sommermånedene kan komme uanmeldt — for å overnatte eller for å spise. Tradisjonelt har gjestene vært fiskere, fjellvandrere og jegere, men nå for tiden er de minst like ofte familier som skal feire en begivenhet sammen i spesielle omgivelser.
Sveitserveranda
Som en del av tilbakeføringen av bygget til sitt opprinnelige utseende bestemte Ragnhild seg for å få gjenoppbygget den originale tre etasjer høye sveitserverandaen. Hun fikk bygningskyndig hjelp av Anders Dalseg, en av Setesdals fremste eksperter på bygningsvern. Og etter at verandaen var rekonstruert på grunnlag av gamle postkort, ble han og Ragnhild et par. I dag løper tre år gamle Mari og Lille-Sigurd på halvannet rundt på Bjåen og gir foreldrene travle dager.
En osloavis kåret for noen år siden Bjåen Fjellstove til Norges hyggeligste overnattingsplass. I tillegg har den en historie som Ragnhild Bjåen har et sterkt ønske om å ta vare på.
Flyttet fra Telemark
Huset ble bygd i 1884. Den gang var det et staselig hotell, og det lå ikke på Bjåen, men i Tokke i Telemark. Hotel Børte var et naturlig stoppested på veien mellom Østlandet og Vestlandet og for reisende opp Telemarkskanalen.
Men så skulle det bygges vei mellom Hovden og Haukeligrend, og i 1937 kjøpte Ragnhilds bestefar hotellet. Han demonterte hele det svære bygget og flyttet det fra Børte til Bjåen. Nå var det Bjåen som var blitt det naturlige stoppestedet mellom øst og vest. Bestefaren merket hvert eneste bord og hver eneste stokk og gjenreiste det svære huset med sine egne hender ved den nye veien.
Før Hovden vokste
Besteforeldrene til Ragnhild drev fjellstova som overnattings— og serveringssted i 40 år. Dette var i en tid da Hovden ikke var mer enn en butikk og et postkontor, mens det på det meste var hele fire overnattingssteder her på Bjåen. Bestefaren døde like før Ragnhild ble født i 1972. Deretter drev bestemoren stedet alene til 1980. Ragnhild vokste opp i nabohuset og hadde som lita jente sin daglige gange på fjellstova hos bestemor, eller gome, som de sier i Setesdal. Hun lærte tidlig å stelle hus og behandle gjester.
Da Ragnhild gjenåpnet fjellstova i 2008, gikk alle råd ut på at hun måtte bygge ut og pusse opp for å kunne drive. Det ble laget planer for både utvidelse og oppussing.
La planene i skuffen
— Men økonomien tillot det ikke. Og nå er jeg er glad jeg ikke satte i gang med en gang, for blikket endrer seg over tid. Jeg føler stadig mer at det skal være som det er. Det er slik jeg husker det fra jeg selv var liten. Jeg ønsker heller å rendyrke det autentiske, og at nettopp det skal være opplevelsen her. Og det virker som gjestene setter pris på nettopp det, sier Ragnhild.
Nå går planene i stedet ut på å tilbakeføre mest mulig til det opprinnelige, samtidig som det bygningsmessig skal tilfredsstille dagens krav. Det handler om å etterisolere, bygge ny pipe, brannsikre, få ned strømutgiftene og samtidig klare å holde det store huset varmt.— Vi er nesten klare til å legge inn flisfyring, da sparer vi strøm og får det varmere her.
Så alle utbyggingsplanene er blitt liggende i skuffen.
Lokalmat
I 2008 ble Bjåen Fjellstove sertifisert økoturismebedrift, den første i landet innenfor overnatting og servering. Nå har fjellstova omkring tusen overnattingsdøgn i året.
I tillegg kommer matservering. Da serverer Ragnhild fisk fra Breivatnet som familien selv har fisket og kjøtt av reinsdyr og elg de selv har skutt. All maten de ikke har produsert selv, er mest mulig økologisk og kortreist. Ragnhild bruker bestemorens gamle oppskrifter og tilpasser menyene etter sesongen.— At alt skal være bærekraftig er viktig for meg personlig, og det er viktig for verden, sier Ragnhild. Hun er utdannet sivilagronom fra Ås og ble opptatt av lokalmat og økoturisme mens hun jobbet på jordbruksskolen på Voss.
— De fleste overnattingsgjestene kommer fra Oslo eller Bergen, og mange kommer nettopp fordi vi er en økoturismebedrift. Folk leter etter spesielle steder. Mange jakter på det enkle og ekte, og det er en trend som jeg tror bare vil fortsette. Du får de gjestene du ønsker å ha, de som har sansen for at det er sånn som dette. De klager ikke på at det ikke er bad, sier hun.
Om vinteren prøver hun å konsentrere besøkene om noen helger. Det er hyggeligere for gjestene når de er flere sammen, dessuten er det dyrt å varme opp det store huset.Og når det ikke er gjester, behøver de bare å fyre i den lille sidefløyen til fjellstova der Ragnhild og familien har en liten leilighet med stue og to soverom.
Melkerobot
Det er tid for dagens fjøsstell. Ragnhild, Mari og Sigurd tar sparken bortover på snøen på riksveien til fjøset 300 meter unna. Melkeroboten har betydd en kraftig forenkling av gårdarbeidet. Nå melker kyrne seg selv, og det meste av arbeidet kan gjøres på dagtid. Dessuten har roboten medført en kraftig økning i produksjonen. Håpet av melkeproduksjonen skal skaffe en årsinntekt til familien.
— Men melkeprisen er den samme i dag som i 1980, og kjøttprisene enda lavere, så det er ikke lett å leve av å drive gård i Norge i dag, sier hun.
— Utgiftene har jo steget mye på 40 år, men altså ikke inntektene.
Forenkler
Som en del av gårdsdriften forsøker Ragnhild og Anders også å ta vare på kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet i utmarka og videreføre kunnskap om gamle teknikker - som myrslått, sette høystakk, slå utmarka med ljå eller sette garn på isen.
— Vi har veldig mange planer. Jeg har lyst til å drive med formidling til gjestene her og lære dem om området og kulturhistorien, lage uteaktiviteter, ta dem med og sette rypesnarer og sette garn på isen. Kanskje kulturvandringer om sommeren. Jeg liker også når stedet blir brukt til kulturarrangementer. Det hadde vært moro hvis det kunne bli en møteplass mellom «øst» og «vest», slik Bjåen har vært til alle tider, sier Ragnhild.
Og i tillegg vil hun utvikle fjellstova og gården videre. Neida, de blir ikke arbeidsløse på Bjåen med det første.
Krigsminner
Bjåen var et knutepunkt under krigen. Her vanket både motstandsmenn og tyskere.Folket på Bjåen var aktive i motstandsarbeidet under krigen og var ofte involvert i slipp på vidda. Samtidig patruljerte tyskerne på veien og var rett som det var innom på Bjåen for å spise nista si eller varme seg litt.
Brukte ski som signal
Derfor utviklet familien på Bjåen et sinnrikt kodesystem ved å plassere skiene på spesielle måter langs veggen utenfor som signal på om det var fri bane for motstandsmenn.
Sigurd Bjåen, far til Ragnhild, ble født i 1943 som yngst av fire søsken. Han forteller at en av brødrene skjønte at det var noe spesielt med plasseringen av skiene. En gang flyttet han rundt på dem for å finne ut hva slags signaler det var de voksne hadde som han ikke skulle skjønne.
— Heldigvis ble det oppdaget før tyskerne dukket opp, forteller Sigurd.
Tungtvannssabotør
En av naboene var Knut Haukelid fra Haukeli. Han var en av sabotørene som sprengte tungtvannsfabrikken på Vemork for å hindre tyskerne i å utvikle atombombe.
Haukelid var også mannen som ledet aksjonen da ferja D/F Hydro ble senket på Tinnsjøen 20. februar 1944, og dermed klarte å forhindre at resten av tungtvannsfabrikken ble flyttet til Tyskland. 18 mennesker omkom i eksplosjonen.
I NRKs filmatisering av tungtvannsaksjonen, Kampen om tungtvannet, ble Haukelid spilt av Frank Kjosås.
Haukelid var ofte på Bjåen under krigen. En gang satt han inne i den private stua til Aslak og Ingebjørg mens tyskerne satt på kjøkkenet.
— Da var det ganske spennende her, forteller Sigurd.
Skudd i veggen
En annen gang satt en gruppe tyskere på kjøkkenet på Bjåen og pusset geværene sine. Ett av geværene viste seg å være ladd, og plutselig gikk skuddet av. Det gikk tvers gjennom veggen og opp i trappa. Heldigvis ble ingen truffet.— Men jeg tror det ble litt styr etterpå for den uheldige tyskeren, forteller Sigurd.
Kulehullet er fremdeles synlig i veggen på kjøkkenet.
Nå er Setesdalsvegen blitt 22 mil lang
Kvinnene gikk i bunad lengst
Kirsten lever og ånder for Hovden
De gjør påskeferien tryggere
Veinavn og husnummer i «ville heia»