Til vanlig så bor jeg ganske sentralt og med naboer på alle kanter,kaffemaskin på kjøkkenet og varmepumpe på veggen.

Og det er både vel og bra, men når det kommer til ferier og sånne ting så rymer jeg veldig gjerne på hytta. For der er det back to basic på en måte.

Jeg liker det enkle og ekte.

Svart kaffe, grov skive med brunost, ull og skal jeg smøre skiene så bruker jeg blå swix.

Enkelt, greit og ekte.

Kokt snø

Og når det kommer til hytte så foretrekker jeg Hyttehytte.

Uten innlagt vann, hårvoks, dørselgere, TV, 3g og sånne ting.

Jeg liker hytte med lave dører som er skeive og har ulike høyder, bjelker som man stanger hodet i annen hver gang man passerer, skogen som nærmeste nabo og både rev og grevling kan spasere over tunet.

Hvor tykk ullgenser, lodder og tørr ved er en nødvendighet.

Jeg digger det.

Digger å stolpe meg ned for å hente vann i en islagt bekk.

Digger å kjøle eggene som er kokt med snø, for kran med rennende vann er der jo ikke.

Digger å gå ut fylle en gryte med snø som man smelter og koker opp på ovnen for å få meg en kopp te. Te med sukker..

Ikke suketter. Det prøvde jeg å få kjøpt på den lokale butikken, men det hadde de ikke i hylla for det brukte de så lite av her oppe, sa butikkdama.

Så da ble det sukker. Ekte vare.

Og det er derfor jeg tror jeg liker det så godt.

Det er noe enkelt og ekte med det.

En vanlig morgen...

For eksempel en vanlig morgen.

Våkner opp tidlig av en eller annen pip pip som ikke synger veldig fint, men den synger i hvert fall med den stemmen den har.

Og man kjenner på nesa og konstaterer at kuldegradene er på plass.

Opp og på med noe iskaldt tøy og så inn til ovnen og kaffekjelen.

Kan du tenke noe så deilig som en skikkelig stor og svart vedovn. Rote litt i aska å finne noen glør fra i går, for her er det lov å skru igjen trekken når man legger seg.

Fyre opp med bjørkenever og en avis fra påska i fjor. Det varmer i sjela allerede der.

Når det er god fyr i ovnen så er det ut på do.

Å sette seg på en utedo er en opplevelse i seg selv.

Doringen er iskald, og det lukter ikke jif toalettrens og nyvaska fliser.

Det lukter bark og rett og slett bare utedo.

Det er ekte.

På vår do er det masse kart på veggene, så det er ikke bare rompa som får seg en oppfriskning, men også geografikunnskapene.

En annen ting er at man kan gå på do ute. Stå å tisse.

Det er en ting som holder på å dø ut, tror jeg. For hvis man ikke bor alene eller har eget toalettrom på et vis, så skal man jo sitte å gjøre sånt nu for tiden, innomhus i hvert fall.

Tisse stående

Morgentoalettet må vente litt for ovnen må jo varme vannet først, så jeg tenker at jeg skal gjøre litt reint før resten av folket står opp.

Da tar jeg feiekosten og brettet og feier litt rundt ovnen og under bordet.

Jeg digger det. Enkelt og ekte.

Les også:

Les også:

Morgendusjen blir for min del utsatt til ettermiddagsdusj, for dusjen er en svart plastkanne med et lite dusjhode på som henger ute.

Naboer er her jo ikke, så nakendusje ute er helt OK.

Men i hvert fall på vinterstid er det greit å vente til sola varmer litt, synes jeg. Ting blir så veldig kalde hvis ikke.

Dessuten må jo vannet på ovnen bli varmt først.

På dagene er man ute mest mulig.

Alltid noen stier som må utvides med snøskuffe eller kanskje det kommer besøk. Da må man skuffe en bilplass til, bare sånn for sikkerhets skyld.

Eller lete i snøen etter brødene man har gravd ned en plass, for frys har man jo ikke.

Fyrer bålpanna, griller både pølser og toast og ikke minst koker kaffe.

Bålkaffe er noe helt spesielt.

Hvis man samtidig slenger noen Gifflar, sånne kanelboller fra Pågen på grillrista, så topper det seg. De er jo ikke veldig spennende rett utav posen, men når de får en sprø overflate og er gjennomvarmeog kombinert med bålkaffe og en solvegg. . .

Enkelt og ekte.

Å gå te sies sæie æ bare, æ digge de.

Gilde kvelder

Kveldene er noe av det gildeste synes jeg.

Stearinlys i mengder, hytta er blitt såpass varm at ullgenseren må av.

Noen ganger loddene også.

I og med at internettet kun finnes to plasser så blir både dag og kveld annerledes på hytta i forhold til hjemme.

Hvis man står oppå verandarekka og strekker hånden opp så kan du være så heldig (eller uheldig om du vil) å finne det. Og gleden var stor hos dattera i hytta en kveld da plutselig 3G tegnet dukket opp i telefonen når hun lå i sofaen. På begge disse plassene er stillingen man må holde kroppen i såpass ukomfortabel at gleden er relativt kortvarig.

I stedet for å sitte på mobilen som det heter i disse tider, spiller vi kort, legger puslespill og ikke minst spiller yatzy. I fast form, altså begynner med eneren og slutter med yatzy, og synes det er kjempegøy.

Enkelt og ekte.

Magasinet fra påskeutgaven av VG 2014 er blitt lest en gang til og jeg leser til og med bok. Noe som jeg verken tar meg tid til eller pleier å gjør ellers.

Vi har TV, men ikke antenne.

Men derimot en VHS spiller og en haug med gamle videofilmer.

Bildet hopper, lyden er elendig og kommer og går, båndsalat forekommer, men det er fantastisk sjarmerende.

Enkelt og ekte og jeg digger det.

Når klokka nærmer seg elleve og noen ganger helt opp i mot tolv, da er det på tide å finne senga. Vedovnen har gjort jobben sin såpass bra at alle soveromsdører har stått oppe en stund slik at det å gå å legge seg er en god og varm opplevelse.

Man sover som en stein i 7-8 timer og så er det samme prosedyre igjen.

Fyre, kaffe og dotur.

Koselighetsfullt

Etterpåsitte å se ut av vinduet sammen med en sterk,svart og glovarm kopp kaffe å se sola kommer krypene opp bak fjellet og begynner å varme uteplassen.

Sitte stille å la tankene fly, lese litt og så etterhvert høre resten av gjengen våkne til liv og kommer opp til en varm hytte med snøsmeltet kokt vann til morgenteen.

Det er rett og slett bare koselighetsfullt.

Så det man sier om at det enkle ofte er det beste, er jeg ikke bare enig i.

Jeg digger det