Jeg er og blir en bygdefyr.

Ganske enkel og ikke veldig komplisert.

Jeg liker gamle biler, tykke ullgensere, rolige forhold, vedovn og har jorbærsylt inntil kokt egg. Akkurat det siste der er vel kanskje litt for viderekomne, men veldig godt.

Jeg tilbringer gjerne vinterferien, og for den saks skyld alle ferier, i en hytte i skogen. Gjerne uten folk i sikte og helst med en vedovn.

Les også:

Les også:

Jeg vet ikke hva den såkalte "sydenfølelsen" er, men jeg tror det er noe av det samme jeg får når jeg røkker meg løs og tar meg en spasertur i Tresse og ned på Fiskebrygga en sommerdag. Der er både palmer og fulle folk, og det er det jo i syden også, har jeg lest. Da er det nok for meg på en måte.

Fruen,derimot, har en litt annen oppfatning.

Eller rettere sagt en helt, helt annen oppfatning.

Så da vinterferien kom var ikke hytteliv nok. Europa var tingen.

Og siden jeg fikk lov å være med på å bestemme litt, ble det Danmark.

Det er så greit med båt og sånne ting, synes jeg. Ingen flyplass og innsjekkingssystemet som lager surr i hodet på en bygdefyr.

Så jeg sjekket oljen på forden, pakket kofferten med varmt tøy, litt sjokolade og en kombinøkkel (sånn til motorsaga vettu). Man vet aldri når man får bruk for en sånn, så det er alltid greit å ha med.

Båtturen te jo et bel, så når jeg var såpass mett at jeg ikke orket å putte nedpå flere winerbrød, benyttet jeg turen til å lese meg opp litt på dansk geografi og å pugge engelskgloser.Litt internasjonal må man jo være, tenkte jeg.

Det siste der var vist helt unødvendig mente kvinden. Men her var jeg sta og sto på mitt, for en gang på butikken traff jeg en danske, og han snakket i hvert fall ikke et språk jeg forstod, sa jeg.

Så her skal glosene sitte, det er i hvert fall sikkert.

Ja ja, sa hun bare, så var vi ferdige med det. Eller det vil si, hun himlet med øyene og ristet litt på hodet også.

Og som vanlig så fikk hun rett.

Engelskglosene var unødvendige.

Danskene er veldig hyggelige folk, de bare prater litt rart. Snabel a og brusebad!!! Ikke lett å skjønne, men det går når man får litt betenkningstid.

Men en ting er helt ubegripelig. Tallsystemet. Jeg skjønner absolutt ingenting av det.

Kan de ikke bare si femti og søttifem med en gang.

Etter at jeg har sagt HØ to ganger så sier det jo på forståelig språk allikevel.

Men fikk jo opplevd masse da.

En dag var vi ute på ei grein eller noe.

Der var sykt bra å sjeine flate steiner i sjøen.

Jeg kasta en stein ut i Skagerak og den landa ikke før langt uti Kattegat.

Det er ganske drøyt.

En annen gang fikk vi rota oss ned på en skikkelig dårlig grusvei.

For å si det sånn, så var det mer enn to stikkrenner som var tette der, for det virka som hele havet skulle skylle over den.

Fruen sa at vi var på stranda, men den vet jeg jo at det ikke går an å kjøre på. Jeg lo godt av henne og tenkte "jaja, litt av en bykvinde jeg har funnet meg".

Åsså lyset i Skagen da. Oi og oi.

Inspirasjonen kom, men siden maleferdighetene mine er kleine, ble det Skagenmuseum i stedet.

For se på kunst er jeg god til nemlig.

Hvis jeg skal evaluere turen litt, kommer jeg frem til at en vinterferie i Danmark er like kald som en vinterferie i Norge. Kanskje ikke like mange kuldegrader, men vinden er fyttirakkeren så kald.

Maten er god, kakene hos bakeren tror jeg også er veldig gode.

De ser nemlig så gode ut at man kjøper såpass mange at man blir så mett at man ikke orker å spise mer en en tredjedel av det man har kjøpt. Så der røyk en søtmoms som meg på en durabelig smell.

Men jeg tror det går helt fint å fryse de. Jeg skal nok få kost meg allikevel.

Etter at jeg har vært på en duglig slankekur.

For det må man etter en vinterferie i Danmark.

Men mest minneverdig er nok solnedgangen på greina helt oppe i nord der.

Det var rett og slett spektakulært og fikk en til å tenke på Gud og skaperverket og sånne ting.

Så for å si det på utenomlandsk:

Danmark du, er "sku daili".