De fleste av oss går vel med et eller flere nyttårsforsett i hodet.
Og veldig mange av oss, inkludert meg selv, kjenner litt på mageregionen og tenker at nå skal trimmingen begynne. Sånn helt seriøst altså.
Så er jeg i hvert fall forberedt hvis nyttårsforsettet ved en feiltakelse blir kringkastet sånn at flere hører det.
Senter-trening
Jeg har observert etter noen turer på blant annet Sørlandssentert før og i romjulen at noen har, uten å vite det selv egentlig, startet på forhånd.
En slags oppkjøring til nyttårsforsettet på en måte.
Spesielt før jul er det veldig synlig.
Jeg liker å sette meg ned å hvile legemet på en benk og titte litt på folk som strever rundt og rundt.
Mønsteret er ganske tydelig.
Min rase, altså mannfolk er litt sånn langdistanse typer. Maraton eller Ironman-typer.
Det er i hvert fall sånn vi føler oss og liker å tro at ståa er.
Vi går ganske rolig rundt sånn i starten. Har god tid og helt uten noen form for handleposer i hendene. Med litt sånn "I'm cool" holdning.
Det forandrer seg jo nærmere stengetid klokka går. Og ikke minst jo nærmere julaften man kommer.
Jeg koser meg med å sitte og se på. Man ser de samme folkene runde etter runde.
Rundetider
Skulle hatt et skjema egentlig for det er litt som før i tiden når man noterte rundetider på 10 tusen meteren på skøyter. Stensen mot Storholt var ulidelig spennende, men denne formen for løp er litt mer komikveld på en måte.
Men disse julegaveløperne er ikke i samme kondisliga som de tre essene var i den tiden da skøyteløp var en utendørssport og jeg satt ivrig å noterte og tenkte at sånn ei lue skal jeg ønske meg til jul.
Etter den fjerde eller femte runden på senteret er både utrykk og kroppsholdning veldig annerledes enn i starten.
Ironmannholdningen er borte, hode henger litt og den gamle fotballskaden er kommet tydelig frem i ganglaget.
Senteret er jo blitt ganske stort, så apostlenes hester begynner å få det litt og man tenker at neste gang blir de kule skoene byttet ut med joggeskoene.
Men beina er nå en ting, det er trykket inni hodet som er det skumle. Det derre " nå må jeg få kjøpt de hersens julegavene snart"-trykket.
Det er egentlig ikke farlig, bare veldig dyrt.
Panikken begynner å lyse litt i øyene og betalingskortet er blitt flyttet opp i brystlommen for å kunne nåes veldig kjapt.
Plutselig ramler man inn på en butikk som har navnet på underdelen av en is og de har jo alt mulig greit. Og det meste er til og med ferdig innpakket.
Så da blir det pute til mor, pledd til bror, et skilt til søster og resten får lys, te, telys og noen rare pynte ting som så veldig fine ut der og da.
Ja takk, byttelapp på alt er greit sier man i kassa og God Jul.
Smilene og sliten går man ut i bilen med en gedigen bærepose fra en butikk og kjører direkte til nærmeste drive-in og en bestiller en dobbel meny med alt..
Kvindene derimot er sprintere. Eksplosive og målbevisste.
De haster rundt med et lass med poser.
Blikket er stivt og festet på neste post på handlelappen, som er skrevet ned og planlagt i god tid før byturen.
På en måte en intervalltrening. Eksplosivt og effektivt.
De bommer litt på skotøyet, men man må jo se fin ut også. Så høres det litt flott ut med høye heler. Det klikker så fint når man sitter å hører på i hvert fall.
De vet hvor de skal, vet hva de skal ha og hvordan de skal få tak i herlighetene.
Det som ødelegger opplegget for de er når plutselig det står SALG og 50% skilt utenfor butikker som ikke står på handlelappen. Da blir det skrensespor etter høyhælene og varmgang i betalingskortet. Og kluss i vekslingen på en måte.
Men de fikser det allikevel. De er gode på sånt Kvindene.
Restitusjon er viktig
Men nå er det romjulssalg, og det er en litt annen ting.
Da blir maratontypene, altså mennene, helt borte. De har funnet ut at restitusjon er veldig viktig og tester ut ulike former av det.
Men sprintkvindene forvandler seg til en slags form for kampsportutøvere. De blir om mulig enda mer målbevisste og nesten litt skumle.
Personlig så tar jeg meg en rolig " joggetur" innom en sportsbutikk kikker etter et par joggesko eller kanskje et par ski. Så er jeg i hvert fall forberedt hvis nyttårsforsettet ved en feiltakelse blir kringkastet sånn at flere hører det.
Godt nytt år
