Advent. Ordet er for meg litt tvetydig.

På mange måter veldig koselig, og på andre måter på grensen til vondt.

Det begynner jo egentlig i november med detta kalenderstyret. Det kan jo være en real utfordring å få til.

LES WIKSTØLS FØSTE SPALTE: Campinglivmysteriet

Jeg har fått til å lage kalender til både unger og kvinden. Jaja, kanskje ikke hver dag, men i hvert fall noen.

Men til meg selv har jeg valgt en enkel løsning. Enkel nå, men problematisk i januar og februar.

Livreima som kalender

Jeg har nemlig i mange år brukt livreima mi som kalender.

Desember er jo måneden for alt som finnes av godsaker for ganen.

g alt må smakes på. Her snakker vi altså marsipan, riskrem, småkaker, delfiakake og alskens herligheter.

Og punsjboller ikke minst. De er sykt gode så lenge man greier å begrense seg.

Får jeg trøkket i meg over fem stykker så tror jeg at jeg vet hvordan dynamitten har det rett før den sprenges.

Ikke noe god følelse, men allikevel en vanlig følelse i desember.

Dansk tradisjon

Fruen har danske aner og i nabolandet har de en tradisjon med en skive marsipan (type dansk) og en skive nougat oppå. Veldig godt.

Men hvis man lager en dobbel versjon (type big Mac) av disse så er smaker det helt vilt godt.

Så av og til er for mye av det gode bare herlig. I hvert fall i nuet.

Da blir det et hull ut i livreima for hver søndag i julestria. Ikke bra, men sava så godt.

Men 2015 ser muligens ut til å bli forandringens år.

Jeg har nemlig trent litt på forhånd i år.

Har hatt både intervall og heller harde økter med spising av sjokolade og gull av poteter og sånne ting over lengre tid.

Gjerne på kveldstid og i smug.

Nå går et 200 grams stykke av Norge ned ganske enkelt.

Bokser-strikken bretter seg

Så jeg er snart klar for persing i punsjbollespising.

Men en sånn oppkjøring til desembersesongen gjør jo utslag på noen vis.

Det første jeg merker er at strikken på bokseren stadig bretter seg nedover.

Dette er både tungvindt og lite vakkert, men jeg tenker at til mandag, da skal forandringen skje.

Men det gjør den jo ikke, og til slutt så ligger den bare kronisk nede. Fremdeles snakker vi om strikken, altså.

Og så var det jo livreima da, den måtte også fornyes.

Kvinden i mitt liv er lur så hun kjøpte ny til meg, en sånn moderne sak uten hull. Bare med en slags klemme på.

Det er her forandringen i år kommer inn.

Nesten verdt det

Når det gjelder adventskalender så liker jeg å fysisk åpne en luke.

På samme måte som at det er mye gøyere med en innpakket gave enn en uten papir.

Og det blir ikke det samme og bare slaide livreima inn som å sette den i et hakk på en måte. Selv om det definitivt er feil vei og jeg for svi for det etterpå.

Men jeg kan tenke tilbake på den deilige smaken av småkaker og snop og da er det nesten verdt det på et underlig vis.

Så nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Forandring er jo skumle greier.

Men jeg må jo si at jeg har lyst til at strikken i bokseren ikke skal brettes.

Jeg får sette meg ned med en kopp smult og baconfett og tenke litt.

Og takk og prislapp for at det snart er nyttår og tid for nyttårsforsetter.

God advent!