Jeg oppdager stadig flere forskjeller mellom bygd og by i min "prøve å tilpasse meg bylivet"-periode.

Og som alltid så er det plusser og minuser på begge steder.

Informasjonsflyten, blant annet.

Jeg er en typisk observatør. Jeg får ofte med meg ting som ikke er så vanlig at alle andre får med seg.

Hos kvinnen jeg bor hos i byen har jeg (om jeg vil eller ikke) full oversikt over mesteparten av gata, og mer til når jeg nyter en kaffe eller prøver å leke grillmester på terrassen.

Byens minus

Og da kommer et av de store minusene til byen smygende inn.

Husene ligger like tett som bilene på Vågsbygdveien i rushtiden, eller syklistene på Sødalsia på ettermiddagen.

Det å høre ting man normalt ikke skal høre eller har lyst til å høre kan man lett få til hvis man ønsker det.

Det prøver jeg for min del å unngå. Informasjon er vel å bra, men inntil en viss grad på en måte.

Detaljer

Men jeg legger som sagt merke til detaljer.

Ikke sånne ting som husfarger og nye stein i innkjørselen. Men sånne små ting som et takrennenedløp som er av, og har vært det en stund.

Eller at det er veldig lenge siden jeg har sett den Toyotaen med den rare fargen i det tunet. Nå står det en BMW med 19 tommere der.

Sånne ting.

Deler info på butikken

Hadde dette vært på bygda så hadde jeg nok hørt på første besøk på butikken hva som skjer.

På bygda så er butikken der man får kjøpt dagligvarer altså. Bare sånn til info. Så deler bygdefolket sin informasjon der også. Det er egentlig greit sånn.

Man har tre plasser å forholde seg til: Butikken, tappen og opp til Rolf.

Hos Rolf får man det man trenger når man trenger noe som de ikke har på butikken.

På tappen får man, utenom drivstoff da selvfølgelig, is og snop hvis man har glemt å kjøpe det før butikken stenger. Og det gjør man jo ofte, for den stengerkl 18.00. ## Tappen

Så hvis søtsuget blir for påtrengende så har man fortsatt en mulighet. Men man må likevel ikke sitte å tenke på at man har egentlig veldig lyst på is og melkesjokolade lenge, for tappen stengerkl. 21.00. Misser man deadlinen der er man rett og slett "føkkt".

Da blir det å lete bakerst i skapet etter en Nugatti eller sjokadeboks som ungdommene i huset har kjøpt inn. Så kan man spise i upassende mengder, stomp med smør og ett eller annet som står veldig tydelig på Grethe Rhode sin nei-liste. Det demper behovet litt, i hvert fall hvis man har mye godt smør på.

Og så får man kjøpt parafin der. På Tappen altså. Og radiobingo.

Magen vokser

Menne, poenget var at med ett butikk besøk så hadde jeg nok fått vite hvor takrennenedløpet var av, hvor gubben har flyttet ut, hvor Toyotaen er byttet ut med BMW. Jo, for der har en fjagg flyttet inn og der driver de å pusser opp. Det sies at de har bedrevet en form for aktivitet som gjør at magen vokser voldsomt, og det skal visst lages rom for både mann og barn.

Av og til er dette greit å få høre. Av og til er det ikke greit.

Jeg vet ikke om sånt skjer i bystrøk. Har ikke oppdaget det enda tror jeg.

Ikke på butikken i hvert fall. Der er jo alle så travle at skal du prate med noen så blir det hvis man tilfeldigvis tar tak i samme melka som en annen gjør, eller smeller inn i noen når man runder en reol i hundreogaltforstorfart.

Eller så observerer jeg av og til noen oppsamlinger av folk ved postkassestativ og sånne ting, så tror kanskje det er der informasjonsflyten finner sted i byen.

Sladder

På bygda sier vi sladder, men i bystrøk er det informasjon.

Men nå er det plutselig blitt nærmere vinter enn sommer på en måte, og jeg har flyttet kaffedrikkinga fra terassen og ned til inngangstrappa. Da ser jeg ikke så mye annet enn at min egen bil skulle vært vasket.

Men jeg får jo slått av en kjas med en og annen gatenabo. Det er jo mye hyggeligere enn å stå og beskue, og for den saks skyld bli beskuet.

Så sånn vil æ møe heller ha det.

Så æ slær herved et slag for kaffe på trappa. Prøv det. Det funker så ei kule altså :)