ARENDAL: — Ja, jeg gleder meg veldig til å begynne!

Geir Bergskaug (52) er fra Oslo, men kjenner Sørlandet godt etter tre år som administrerende direktør i Sparebanken Sør, og langvarige, familiære bånd til landsdelen. Han ser bare fordeler med den snart fusjonerte bankkjempen, både for banken og landsdelen.

— Vi er i et skjebnefellesskap, banken og Sørlandet. Landsdelen må vokse for at vi skal vokse, og omvendt. Vi er avhengige av hverandre, sier Bergskaug.

Men om nye Sparebanken Sør vil få større muskler og handlekraft, og kan tilby næringslivet enda mer kompetanse og enda bedre råd enn hva de to snart fusjonerte enhetene har kunnet gjort, understreker han at det alene ikke er nok til å løfte Agder til nye høyder.

Det er helt nødvendig med et studium i verdensklasse. Ambisjonsnivået må være høyt. Teknologistudiene er viktigst

Utfordringer

— En stadig sterkere todelt økonomi, tøffere konkurransemarked, høye lønnskostnader og dårlig infrastruktur er blant utfordringene som må prioriteres, ifølge Bergskaug.

Og når han først er i gang:

— Mangel på kapital og kompetanse, manglende støtte- og tiltaksordninger for bedrifter og uoversiktlig regelverk. Dette er forhold som må adresseres.

Adresseringen er han for lengst i gang med, noe som blant annet har gitt seg utslag i det han kaller et "systematisk og gjennomgripende arbeid" for å sikre konkurransekraft for Sørlandet.

TO KONTORER: Selv om nye Sparebanken Sør får hovedsete i Kristiansand, blir Geir Bergskaug fortsatt å se i Arendal. Han skal dele kontortiden mellom de to byene. Her med Tone Hermansen i Sørs lokaler i Arendal. Foto: Sven Arthur Ljosland

— Det må arbeides parallelt på flere områder. Det er ikke nok med ett enkelt tiltak, sier Bergskaug.

Åtte tiltak

Han ser i stedet for seg åtte suksesskriterier for regionen:

• Videreutvikling av de teknologiske studiene ved UiA

— Det er helt nødvendig med et studium i verdensklasse. Ambisjonsnivået må være høyt. Teknologistudiene er viktigst, men UiA bør ha et bredt spekter av studier, og gjerne et toppstudium innen økonomi/strategi/ledelse.

• Styrking av forskningsmiljøene innen teknologi

— Vi trenger forskningsinstitusjoner i toppklasse, særlig innen teknologi. Samtidig er samspillet med bedrifter og utdanningsinstitusjoner viktig.

• Videreutvikling av næringsklyngene

— Regionen må tilrettelegge for klyngenes videreutvikling. Disse har vært svært vellykkede.

• Styrking av arbeidet gjennom inkubatorene

— Inkubatorer som Coventure og Innoventus er bedriftens fødselshjelpere. Her må vi få mer trykk. Det er også et problem at det er for lite kunnskap om disse og andre offentlige virkemidler for innovasjon og nyskapning.

• Økt tilgang på risikokapital

— En av de viktigste suksessfaktorene for vekst er risikokapital, og det er noe vi er fattige på i denne regionen. Vi trenger flere lokale, kapitalsterke eiere med langsiktige perspektiv. Undersøkelser viser at det er relativt sett mindre privat risikokapital på Sørlandet enn andre steder. Får vi et av statens seks nye såkornfond, vil det bety mye. Det skal deles ut seks fond på 500 millioner kroner.

• Viderutvikling av gründerkulturen

— Vi må bli enda bedre til å stimulere denne virksomheten. Det skal være lov å feile, det er faktisk mye læring i det også.

• Tettere samarbeid

— Selv om det samarbeides også i dag, opplever jeg dette som relativt fragmentert. Jeg savner større samspill i de ulike miljøene og nettverkene. Det ligger et betydelig potensial i samarbeid, men i dag er for mange ressurser for spredt, og smurt tynt utover. Vi trenger å samle kraften.

• Bedre infrastruktur

— Den nye firefeltsveien i Aust-Agder er jo en gave. Vi må fortsette å utvikle infrastrukturen, den betyr så mye for å knytte landsdelen sammen. På sikt må fire felt fra Stavanger til Oslo være målet. Da vil vi kunne utnytte vår geografiske plassering enda mer enn i dag.

En av de viktigste suksessfaktorene for vekst er risikokapital, og det er noe vi er fattige på i denne regionen

Sier Geir Bergskaug, og innrømmer at han vil ha en viss egeninteresse av at det siste punktet blir prioritert.

— Ja, det er det vel ikke tvil om. Tross alt kjører jeg vel 40.000 kilometer i året i jobben, sier han.

40 kontorer

Som banksjef med 30 kontorer i Agder-fylkene og Telemark å besøke, tilbringer han mye tid på veiene. Og fra 1. januar blir det enda mer.

— Da skal jeg for det første dele kontortiden mellom Arendal og Kristiansand ... og så skal jeg jo innom 40 kontorer!

Som om han ikke var godt nok kjent i landsdelen allerede.