— Jeg forstår ikke hvordan man kan gå ned i lønn når man har tatt utdanning. Hvorfor skal jeg som utdannet, autorisert helsefagarbeider få mindre lønn enn en ufaglært? Jeg har kolleger på samme alder som aldri har jobbet innen helse før, men som ufaglærte får de 25 kroner mer i timen enn meg.

Det sier Britta Kattwinkel (50), som hadde jobbet som ufaglært helsearbeider i flere år da hun fant ut at hun ville ta utdannelse og få fagbrev. Hun angrer ikke på utdannelsen hun tok, men hadde hun visst det hun vet i dag, hadde hun valgt annerledes, skriver Aftenposten.

Saken ble først omtalt av Delta.no.

Trodde det var en feil

I jobben som ufaglært assistent på en bolig i Audnedal kommune hadde Britta Kattwinkel 368.000 kroner i lønn. I dag, ett år etter og nå med fagbrev i helsefag, har hun en årslønn på 328.000 kroner.

Da Britta Kattwinkel flyttet fra Audnedal til Ringsaker og fikk jobb der, var hun plutselig mye mindre verdt enn sine ufaglærte kolleger. Hun var sikker på at utdannelsen hun tok, i tillegg til økt kompetanse også ville gi økt lønn. Isteden ble lønnen redusert med 40.000 kroner i forhold til det hun tjente som ufaglært i Audnedal kommune.

Mange har lest disse sakene i påska. Har du?

Hun trodde først det var gjort en feil, men måtte sjokkert konstatere at det var det ikke.

Da hun tok det opp med kommunen som er hennes arbeidsgiver, forklares det med at lønnen er basert på hovedtariffavtalen. Og ifølge den får ufaglærte godskrevet ansiennitet for all yrkeserfaring, mens helsefagarbeider bare får ansiennitet fra da de begynte i offentlig tjeneste.

Mer kompetanse, større ansvar, mindre lønn

Britta Kattwinkel har mange års arbeidserfaring å vise til. Ikke minst fra Tyskland der hun kommer fra. Der var hun selvstendig næringsdrivene som drev en pub og hun har også arbeidet med renhold og på kontor. Norge var drømmelandet, derfor brøt hun opp og kom hit. Arbeidserfaringen fra hjemlandet hjalp henne som ufaglært, men har altså ingenting å si nå som hun har tatt utdannelse og blitt profesjonell helsearbeider. Kommunen viser til at hennes tidligere arbeidserfaring ikke er relevant for stillingen og derfor ikke regnes med når ansienniteten bestemmes.

— Som faglært har jeg også et større ansvar på jobb, sier Kattwinkel.

Høyere topplønn som faglært

Personalsjef Harald Berg i Ringsaker kommune forklarer at de tidligere hadde en praksis som utlignet skjevheten i tilfeller som Kattwinkels. Men da det nye, sentrale garantilønnssystemet ble innført 1. mai i fjor, så de at det bød på for store utfordringer å beholde den gamle praksisen.

— Vi har gjort beregninger som viser at det bare vil skape enda flere skjevheter senere, sier Berg. Han ser at regelverket faller uheldig ut i tilfeller som Kattwinkels, men påpeker at det bare vil være slik for en periode.

— Man vil nå igjen det lønnsnivået man hadde som assistent ved ansiennitetsopprykk og gå forbi det lønnsnivået etter hvert. Topplønn for en fagarbeider er høyere enn for en assistent, fastslår Berg.

Saken er at det hjelper lite for Britta Kattwinkel som tok utdannelse først i godt voksen alder og ikke har så mange år å samle det kommunen ser som relevant ansiennitet på.

Lønnsomt å legge fagbrev i skuffen

Hadde hun visst det hun vet i dag ville hun antagelig ikke ha pushet så hardt på for å ta utdannelsen nå.

— Jeg synes det er viktig at folk vet hvordan systemet er og ikke går i samme fella som meg, sier hun.

Hadde Britta Kattwinkel valgt å jobbe noen år til som ufaglært ville hun hatt mer lønn og samtidig opparbeidet seg ansiennitet som ville kommet henne til gode når hun ble ferdig utdannet.

Kanskje løsningen i tilfeller som Britta Kattwinkels er å gjemme fagbrevet i en skuff og heller ta seg jobb som ufaglært assistent? Det vil i alle fall gi høyere lønn samtidig som ansienniteten bygger seg opp.

Vurderer å kreve endring

Deltas hovedtillitsvalgt i Ringsaker kommune, Roger Bekkevold har tatt opp saken flere ganger med kommunen, men kommer ingen vei. Kommunen viser til at de følger hovedtariffavtalen.

— Dette er urettferdig. Her er det et hull i avtaleverket. Når det får slike utslag, blir det ikke verdt å ta utdanning, og det er uheldig. Vi trenger flere helsefagarbeidere, sier Bekkevold til medlemsbladet.

Delta vurderer å kreve ansiennitetsreglene endret i årets lønnsoppgjør.