MANDAL: — Det skal nærmest ikke være mulig lenger i vårt kompliserte samfunn. At noen har fått jobb uten i det minste videregående skole er svært spesielt og er noe jeg knapt har hørt om, sier Tor Geir Kvinen, som driver med kompetanseutvikling for privat of offentlig sektor.
Det skal nærmest ikke være mulig lenger i vårt kompliserte samfunn
23 år gamle Gordon Andersen Nielsen føler han har havnet på rett hylle i livet på båtavdelingen til firmaet Arne Damman AS i Mandal. Alt han har lært her er selvlært og via muntlig opplæring fra de andre ansatte.
— At jeg har kommet så langt som dette skyldes min avdelingsleder som ikke har gitt meg opp. Det er jeg veldig takknemlig for, sier Nielsen.
Dysleksi
Først som 18-åring fikk han diagnosen dysleksi. Da hadde han slitt seg gjennom grunnskolen med store problemer med å lære seg å lese og skrive.
— Skoleverket ville i svært liten grad hjelpe meg. Etter hvert mistet jeg all motivasjon til å gå skole i det hele tatt, sier 23-åringen.
Mobbeoffer
På toppen av det hele ble han et mobbeoffer, og han skulket seg mer gjennom ungdomsskolen enn han var på skolebenken.
Etter ungdomsskolen var det helt uaktuelt med videregående skole. - Bare tanken på mer skole gjorde meg dårlig, sier Nielsen.
Gjennom Nav fikk han prøve seg hos ulike arbeidsgivere som murer, i gravemaskin og som truckkjører. Men uten fagbrev i noe, var det ingen som ville ansette ham.
Sterkere motivasjon
Ikke før Arne Damman AS trengte en mann i båtavdelingen. Det vil si, i to år var Nielsen på prøve med støtte fra Nav. - Det var ofte vanskelig å finne motivasjon når jeg hadde samme lønn enten jeg var på jobb eller satt hjemme, sier Nielsen.
Hans avdelingsleder, Finn Støle, ville ikke gi Nielsen opp selv om han brått ble borte fra jobb. Han ringte etter Nielsen og dro om nødvendig hjem og hentet ham.— Etter hvert skjønte vi at han trengte sterkere motivasjon, så vi ansatte ham med høyere lønn. Vi trengte ham her, sier Støle.
Ansettelse skjedde i mai i fjor. - Det var helt topp, smiler Nielsen som jobber med å vedlikeholde og klargjøre båter.
Ser kun på utdannelse
Tor Geir Kvinen roser firmaet og deres innsats i dette tilfellet.
- Det er kanskje for mange arbeidsgivere som ser seg blinde på hvilken utdannelse folk har og bare det, sier Kvinen.
Han sier at kravene til utdannelse gradvis er skjerpet de siste tiårene. Mens det før var nok med videregående, må man nå gjerne ha både bachelor- og mastergrad.
Minst fagbrev
— I tidligere tider med mange fabrikker i Norge, kunne man gjerne gå ut av ungdomsskolen og bli visergutt. I farten kan jeg ikke komme på noen jobber i dag der det ikke kreves at du har fagbrev eller annen relevant utdannelse, sier han.
Kvinen sier at arbeidslivet forventer full innsats fra nyansatte fra dag én.— Konkurransen er ofte så hard at arbeidsgiverne kan velge og vrake blant folk med høy og riktig utdannelse, sier han.
Ingen videreutdannelse
Hos Damman har Gordon Andersen Nielsen ikke tenkt å prøve å videreutdanne seg.
- Nei, det frister virkelig ikke. Jeg vil heller gjøre mitt beste fra det ståstedet jeg har nå, sier 23-åringen.
- Mange trenger hjelp
Kristin Blørstad har mange års erfaring med ungdom som sliter med å gjennomføre en utdannelse på videregående nivå, eller få seg jobb etter avbrutt eller endt videregående utdannelse. Hun har vært på arbeidskontoret (nå Nav) og er nå veileder i prosjektet Lindesneslosen. Her jobber man for å hindre ungdom i å droppe ut av videregående skole. Til en hver tid jobber de med 40 unge personer.
— Selv om mange ungdommer som vil slutte vet at de trenger utdannelse for å få seg jobb, sliter flere med motivasjon, psykiske utfordringer, rus og ofte en oppvekst som gjør ting vanskelig, sier hun.
Hun sier mange unge derfor trenger hjelp. - Instanser som skole, Nav og ikke minst forståelsesfulle arbeidsgivere er viktige for at de skal klare seg, sier Blørstad.
Stikkord for den hjelpen de ofte trenger, er informasjon om mulighetene som er, kartlegging, motivering og oppfølging etter behov.
Oppvekstvilkår og «drop out»
Reddet fra kriminalitet
Skal bekjempe uføreproblemene